Hopp til innhold

E-boksuksess kveler bibliotekene

Bestselgere som Zlatan- og Steve Jobs-biografien sprenger de svenske bibliotekbudsjettene. – Den svenske modellen har likevel mange fordeler, mener bibliotekar.

Biografien til Zlatan og Steve Jobs

Biografien til Zlatan og Steve Jobs er i ferd med å ta knekken på svenske bibliotekbudsjetter.

Foto: Font/Cappelen Damm

Dag Erlend Lohne Mohn

Rådgiver for digitale tjenester i bibliotek i Norge, Dag Erlend Lohne Mohn.

Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRK

Svenske bibliotek har valgt en modell som gjør at de betaler distributøren Elib om lag 20 kroner per e-bokutlån.

Hittil har ordningen tillatt at så mange som ønsker det, kan låne boken samtidig.

Nå viser det seg at e-bøker rett og slett har blitt for populære hos lånerne.

50.000 e-bokutlån har kostet bibliotekene rundt en million svenske kroner bare i forrige måned, ifølge Svt.se , og regningen vokser etter hvert som populariteten øker.

Dagens Industri skriver at flere biblioteker nå rett og slett må slutte å tilby lånerne e-bøker. Andre filialer har innført begrensninger på antall utlån.

Større fleksibilitet

Rådgiver for digitale tjenester i bibliotek i Norge, Dag Erlend Lohne Mohn, mener den svenske modellen kan reddes ved at hvert bibliotek nettopp setter et tak på hvor mange utlån de har råd til.

– Den svenske modellen har mange fordeler. Den gir bibliotekene stor fleksibilitet. Man slipper for eksempel å bli sittende med store volumer av en gammel bok få vil låne, sier Lohne Mohn til NRK.no.

Kaster bøker

Slik ordningen er med papirbøker i dag, blir bibliotekene ofte sittende med overflødige eksemplarer. Som eksempel nevner han Anne B. Ragdes «Berlinerpoplene», som biblioteket i Drammen tok inn 25 papireksemplarer av. To år etter utgivelse er det kanskje behov for 10 eksemplarer, og to år etter det igjen kanskje to.

Kibano-lesebrett fra Norli Libris

Det norskutviklede lesebrettet Kibano, er bokhandelkjeden Norli Libris' storsatsning.

Foto: Norli Libris / Fotomontasje: NRK

– Da må man rett og slett kaste bøker. Det handler ikke om å ha flest mulig bøker på biblioteket, men best mulige, mener Lohne Mohn.

I Sverige har man fritt kunnet låne e-bøker på bibliotekene i over ti år, men nå skaper veksten i antall lesebrett vanskeligheter for ordningen.

Svensk Biblioteksförening krever nå at den svenske kulturministeren, Lena Adelsohn Liljeroth, griper inn. Hun har imidlertid gitt uttrykk for at hun ønsker å vente til en pågående bibliotekutredning er ferdig.

«Filen er utlånt»

iPad

Flere og flere leser ebøker på lesebrett som iPad.

Foto: Apple

Den svenske bibliotekutredningen vil høyst sannsynlig konkludere med at en blanding av den norske eksemplarmodellen og den nåværende betal-per-utlån er beste alternativ.

I Norge har man derimot landet på en annen utlånsmodell, den såkalte «eksemplarmodellen».

Denne modellen etterlikner utlånet av papirbøker: Når en e-bok er utlånt, får lånere som ønsker samme bok, beskjed om at boken ikke er tilgjengelig, og de må stå på venteliste.

Buskerud fylkeskommune er først ut med utlån av e-bøker fra bibliotek, i et prøveprosjekt finansiert av Nasjonalbiblioteket. I et drøyt år har man kunnet velge blant om lag 90 e-boktitler.

Etter 28 dager forsvinner den lånte filen automatisk fra lesebrettet.

Stor interesse for nyheter

Mohn tror en ordning med betal-per-utlån kunne fungert i Norge med utlånsbegrensning, men forlagene ønsker ikke dette, i frykt for at det skal spise av boksalget.

– Fordelen med denne modellen er at man kan kjøpe inn mange e-boklisenser når boken er ny og etterspørselen er stor, og så kan man nedjustere antall eksemplarer etter hvert som etterspørselen daler.

Forhindrer piratvirksomhet

I løpet av testperioden i Buskerud er det registrert om lag 2000 e-bokutlån fordelt på tre folkebibliotek i fylket.

Lohne Mohn forteller om stor interesse blant lånerne, og mener man må ta i betraktning at det ikke er det nyeste og mest attraktive innholdet som tilbys.

– Dette viser at e-boken har en naturlig plass i biblioteket.

Rådgiveren mener en god utlånsordning i biblioteketene gir folk enda en god grunn til å anskaffe seg lesebrett, og at de som har lesebrett også kjøper flere bøker.

Han mener derfor at e-bøker i bibliotekene kan virke salgsdrivende for forlagene.

En velfungerende utlånsordning kan også forhindre piratvirksomhet, mener han.

– Hvorfor skal du stjele noe du kan låne lettvint, gratis og lovlig? spør Lohne Mohn.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober