Anmeldelse

Du vet ikke alltid hva du vil

Kristen Roupenians novellesamling «Du vet at du vil» inneholder mennesker som slett ikke vet hva de vil.

Kristen Roupenian

Kristen Roupenian fikk sin første novelle på trykk i tidsskriftet The New Yorker i desember 2017. Den ble den nest mest delte saken det året.

Foto: Elisa Roupenian Toha / Gyldendal

«Du vet at du vil» er en talemåte, som i gitte situasjoner kan oppleves som alt annet enn opphissende. I «Kattemenneske», som er en av tolv noveller i denne samlingen, møter vi en tjue år gammel kvinne, som nettopp ikke vet hva hun vil med ham som hun har blitt med hjem. Når de så allikevel havner i sengen blir hun liggende, i en noe kjelkete stilling, og fundere over «det gåtefulle ved et menneske, som har gjort det bisarre, uforklarlige». Den gåtefulle er ikke bare mannen som puster og peser «Ja, ja du liker det» over henne – det er like mye henne selv. For hvordan kunne hun sette seg selv i denne situasjonen?

«Hore» per tekstmelding

Kristen Roupenian ble kjent over natten, da nettutgaven av magasinet The New Yorker publiserte denne historien like jul i før jul i 2017. Det var drøye to måneder etter at samme magasin hadde publisert artikkelen, der filmprodusenten Harvey Weinstein ble anklaget for alvorlige sexovergrep fra flere kvinner. Mange som leste Roupenians tekst satt den i sammenheng med den pågående Metoo-debatten. Men «Kattemennesket» er ikke historien om et overgrep, selv om hun er full av ambivalens mens det hele står på. Verre blir det når han kaller henne «hore» via tekstmelding. Hva er det som får en helt vanlig fyr midt i trettiårene til å melde noe slikt? Hva blir da neste steg?

Å lese disse novellene er som å være vitne til det litt bedrøvelige vorspielet til noe som fort kunne utartet. Dermed blir det opp til leseren å forestille seg hva som skjer når punktum er satt. Sterkest i mitt minne akkurat nå står venninnegjengen som inviterer en mann, som de første gang så klatre opp av et svømmebasseng i en mykpornofilm, til et utdrikkingslag. Når de så skal ha ham til å gjøre noe lignende 25 år etter, blir det selvsagt klumsete, kleint og komisk.

Terroriserende småjenter

I andre historier i boken overrasker Roupenian med å la det utarte rent litterært. Vi møter terroriserende småjenter både på den kenyanske landsbygda og på barneselskaper i Los Angeles. Vi får til og med et godt gammeldags eventyr med konge og dronning og en prinsesse, som er ute av stand til å elske noen andre enn seg selv. Også her er overføringsverdien til den virkelige verden anno 2019 ikke til å overse.

«Du vet at du vil» spriker i mange retninger, slik en debuterende forfatters novellesamling gjerne gjør. Men ingen kan ta fra Kristen Roupenian at hun var på rett sted til rett tid, og traff tidsånden.

Passer for deg som:

  • er ute etter overraskende fremstillinger av komplekse relasjoner