NRK Meny
Normal

Disse Nobelprisvinnerne bør du lese

Litteraturmedarbeidere i NRK tipser om verk av tidligere Nobelprisvinnere som fortsatt er en stor leseropplevelse.

Forfatterne Wislawa Szymborska og Herta Müller

Har du fått med deg forfatterne Wislawa Szymborska og Herta Müller? De er helt klart blant Nobelprisvinnere som er vel verdt å lese!

Foto: Scanpix

Pär Lagerkvist: «Barabbas»

- foreslått av Anne Cathrine Straume

Den svenske forfatteren Pär Lagerkvist fikk Nobelprisen i litteratur i 1951. Året før kom romanen "Barabbas", som er en fortelling om livet til røveren som slapp fri i Jesu sted.

Med imponerende kunnskap om menneskesinnet beskriver Lagerkvist lengselen etter noe å tro på og gi seg hen til i en verden preget av urettferdighet og vold. Lagerkvists utforsking kan godt leses nettopp i dag, i en tid da religion, og religion på avveie, har større betydning i samfunnet enn på lenge.

Herta Müller: «Mennesket er en stor fasan i verden»

- foreslått av Marta Norheim

Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden

Ein tyskspråkleg rumensk familie på tre ønskjer pass for å kome seg frå Ceausescus diktatur og til Tyskland. Det er den saklege kjernen i denne romanen på 100 sider som Müller skreiv året før ho sjølv vart berlinar. Men forfattaren tryllar med språket og med brutaliteten og med alt som må til for å få passet.

Mistru mot store ord gjer historia konkret, sanseleg, grusom. Ein forfattar "som med poesiens fortätning och prosans saklighet tecknar hemlöshetens landskap", som Svenska Akademin så treffande formulerte det då Müller fekk nobelprisen.


William Golding: «Arvtagerne»

- foreslått av Siss Vik

William Golding: Arvtagerne

Jeg har faktisk ikke lest Goldings mest kjente roman, "Fluenes herre," men føler likevel at jeg kjenner den. I 2007 kom en av hans senere romaner, "Arvtagerne", ut på norsk. En bok Golding selv regnet som sin beste.

Handlingen er lagt til tiden da homo sapiens tok over etter Neandertalerne, fortalt utfra sistnevntes perspektiv. Homo sapiens er mer intelligente, men har lite empati for de som er annerledes. Det er på en måte en fortelling om et tidlig folkemord, og stiller spørsmålet om voldsutøvelse og maktsyke er iboende trekk ved mennesket.

Golding klarer også kunststykket å formidle tankene til et folkeslag uten språk. Neandertalerne i boka snakker sammen ved håndbevegelser og kollektive minnebilder, vakkert formidlet gjennom litterært språk. Et ambisiøst verk som virket hypermoderne, og som imponerer meg dypt.

Verner von Heidenstam: «Vallfart och vandringsår»

- foreslått av Hans Olav Brenner

Verner von Heidenstam

Jeg slår et slag for de store emosjoner, og attenhundretallspoeten Verner von Heidenstams gjennombruddsbok "Vallfart och vandringsår". Han var Strindbergs konkurrent, og en mildt sagt romantisk poet, som har fått æren for å bryte med den naturalistiske poesien i Sverige.

Verner von Heidenstam levde til nærmere midten av nittenhundretallet, men denne boka kom ut i 1888. Og det er nærmere bestemt diktsyklusen "Ensamhetens tankar" som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den, og som har en haug med formuleringer som stadig dukker opp i hodet mitt. For eksempel følgende klassiker (der grammatikalsk frihet gir effekt):

Jag längtar hem sen åtta långa år.
I själva sömnen har jag längtan känt.
Jag längtar hem. Jag längtar, var jag går
—men ej till människor! Jag längtar marken,

Verner von Heidenstam / «Vallfart och vandringsår»


Wislawa Szymborska: «Mennesker på en bro»

- foreslått av Annelita Meinich

Wislawa Szymborskas dikt : Utsikt med et sandkorn

Et utvalg av den polske dikteren Wislawa Szymborska kom på norsk samme år som hun fikk nobelprisen. Jeg tror vi var mange som falt pladask. For hennes likefremme underliggjøring av det å være menneske. Hennes rett på sak tilnærming.

Hva vet vel et sandkorn om at det er et sandkorn? Det klarer seg uten navn.
Og utsikten? Den ser ikke seg selv. Vannet kjenner seg hverken vått eller tørt. Sjøens bunn har det bunnløst.
Det er vi som gjennom vår bevissthet og vårt språk gjør verden til verden.

Wislawa Szymborska / «Utsikt med et sandkorn» fra diktsamlingen «Mennesker på en bro»

Szymborska gjør oss forundret over dette. Derfor er det verdt å lese henne!