I 1993 ble to år gamle James Bulger bortført fra et kjøpesenter i en liten by utenfor Liverpool.
To dager senere ble han funnet drept på en jernbaneskinne et stykke unna, og gjerningsmennene var to ti år gamle gutter.
De to guttene ble løslatt fra fengsel i 2001 med nye identiteter, etter å ha sonet en straff på åtte år. Det er fortsatt et verdensomspennende forbud mot å avsløre identitetene deres.
LES OGSÅ:
Dylan og Espedal
Øvrebø bruker både fakta og fiksjon når han forsøker å forstå de to gjerningsmennene.
– Det er noen autentiske og noen forestilte glimt av livene til guttene som ble drapsmenn, forteller han.
Møte med etablerte forfattere som Trude Marstein, Kristin Ribe og Hanne Ørstavik har vært viktig for den unge debutanten.
– Men min egen skriving løsnet ikke før jeg fant et tema som virkelig engasjerte meg. Jeg tror det var viktig for meg, i alle fall i denne prosessen, at det jeg skrev om var noe utenfor meg selv, mener han.
Inspirasjon har han også funnet hos Bob Dylan, Paal-Helge Haugen, J. M. Coetzee og Ingvild H. Risøy.
Samt i Tomas Espedals «Imot kunsten»:
– Passasjene der som ligner dikt er noe av det vakreste jeg har lest. Det er så konkret og samtidig så åpent.
LES OGSÅ:
«Du ville ikke likt det om det ikke var vanskeleg»
Olav Gisle Øvrebø har skrevet siden 16-årsalderen, og gir oppmuntrende språklærere i skolen æren for at litteraturinteressen ble stadig sterkere.
For de som ikke har vært fullt så heldige med lærerne sine, finnes det alternative ruter inn i litteraturen, ifølge forfatteren:
– Finn deg noen forfattere du blir glad i og les dem mye, men utforsk stadig nye forfattere også og skriv mye selv. Formidle noe med skrivingen din som er viktig for deg. Gå inn i teksten din og finpuss den for tusende gong. Du ville ikke likt det om det ikke var vanskeleg.
LES OGSÅ: