NRK Meny
Normal

Dikt for dummies

Diktfestivaler, diktforum, barnas egen poesifestival og Nobelprisen i litteratur til en poet. Det blåser en poesi-vind over oss i høst.

Hanna Louise Bovim Bugge

Hanna Louise Bovim Bugge har lest nobelprisvinner Tomas Tranströmers dikt i flere år. Hun kom over poesien som student. - Noen skriver nok om en dikter eller forfatter som de har et langt forhold til. Men jeg kom over Tranströmer, og ble fanget av poesien hans.

Foto: Mikkel Bugge

Hanna Louise Bovim Bugge har vært svært interessert i dikt lenge. Nesten ved en tilfeldighet kom hun som student over poesien til årets nobelprisvinner i litteratur, svensken Tomas Tranströmer, lenge før han ble virkelig berømt.

– Det var noe med livsgleden som fanget meg. De mørke sidene ved livet er til stede i diktene hans, men det er lys, håp og glede som skinner gjennom, sier Hanna Louise Bovim Bugge til Diktafon

Et av diktene hun er spesielt fenget av er diktet «Resan», nedenfor. Diktet er fra så langt tilbake som året 1962.

Tåget kom och häntade
ansikten och portföljer.

Mörkret nästa. Vi satt
som stoder i vagnarna
som halades i hålorna.
Tvång, drömmar, tvång

Tåget förde med sig
ytterkläder och själar.

Blickar i alla riktningar
på resan genom berget.
Ingen förandring ännu.

Slutstationen! Jag följde
med bortom slutstationen.

Utdrag fra Tranströmers dikt "Resan"
Jan Erik Vold

Poeten Jan Erik Vold er eneste norske oversetter av Tranströmers forfatterskap.

Foto: Bast, Ida von Hanno / SCANPIX

Det nærmeste norske lesere kommer Tranströmers forfatterskap, er hans bøker som finnes på svensk. Selv om diktningen er oversatt til hele 50 språk, er svært lite oversatt til norsk. Vår egen norske kjendis-poet, Jan Erik Vold, har gjendiktet, eller oversatt flere av Tranströmers dikt, blant annet «Resan».

– Metaforer, bilder og sammenligninger hører med til poesiens arsenal, for å bruke et fint ord. Tranströmer er kjent blant annet for å være en mesterlig metaformaker. Det er flotte formuleringer over alt. Senere kom den såkalte ny-enkle diktningen som sa at vi skulle ta bort alle metaforer, men det tenkte ikke Tranströmer så mye på, sier Jan Erik Vold.

Toget kom og hentet
ansikter og mapper.

Mørket neste. Vi satt
som statuer i vognene.
Tvang, drømmer, tvang

Toget tok med seg
ytterklær og sjeler

Jan Erik Volds gjendiktning av Tranströmer

Ingen poet uten kjærlighetsdikt

Tranströmer har som alle andre poeter skrevet kjærlighetsdikt.

– Han har ikke skrevet så mange, men en håndfull. Det fine er at det ikke bare forelskelsesdikt, om når to mennesker møtes, men også om når de har vært sammen lenge, sier Vold.

At poesi er noe vi er opptatt av for tiden, er det liten tvil om. I begynnelsen av november foregår Oslo internasjonale poesifestival . Her strømmer poeter til fra inn- og utland, både debutanter og de mer rutinerte.

Festivalen ble innledet sist helg med barnas egen poesidag, for aller første gang.

Helge Torvund

Helge Torvund er en av redaktørene bak jubileumsboka 'Diktkammeret'.

Foto: Mona Vetrhus / NRK

At dikt er blitt allemannseie er også jubileumsboken «Diktkammeret» et klart tegn på. Boken har blitt til etter at Dagbladets dikt-tjeneste på nett, har eksistert i hele ti år nå i høst, og har gitt grobunn for mange nye poeter.

på Søndag lanserer poetene Helge Torvund og Maria Børja boken, sammen med de bokaktuelle lyrikerne Einar Øklan, Cornelius Jakhelln og Juliane Rui.

– Diktkammeret har nå i ti år vore ei dagleg påminning om at det finst folk som er opptekne av å skriva, lesa og diskutera kvarandre sine dikt, nærast samstundes med at dei vert skapte og lesne for første gong! Det er ein inspirerande korreksjon til det konstruerte biletet om at ingen er interessert i dikt i dag, sier Torvund om jubileumsboka.

Hanna Louise Bovim Bugge skrev avhandlingen om Nobelprisvinneren Tranströmer allerede i 2003. Hun synes Nobelprisen er svært fortjent.

– Jeg ble veldig glad, dypt glad, da jeg fikk høre at han er årets prisvinner.

– Hvorfor valgte du som student å fordype deg i denne inntil da ukjente dikteren?

– Noen skriver nok om en dikter eller forfatter som de har et langt forhold til. Men slik var det ikke med meg. Jeg begynte å lese mye forskjellig poesi, og kom over Tranströmer. Da ble jeg fanget av poesien hans, sier hun.

Ikke så enkelt som det virker

Diktet «Resan» er et av diktene som fascinerer henne mest.

– Det er som vi bare blir stuet sammen, og enkeltpersonen forsvinner. Vi blir en mengde med mennesker som eier ytterklær og sjeler, sier Hanna Louise.

– «Blikk i alle retninger på reisen gjennom fjellet. Ingen forandring ennå.» Her ligger det et håp. Dagen kommer. Litt enklere sagt, så kommer vi ut av tunnelen, men det stopper ikke der. Det er noe av det som er så flott med Tranströmers fortettede bilder, sier Bovim Bugge.

Nettopp dette med de "fortettede bilder", var det Nobel-juryen trakk fram spesielt, i sin begrunnelse for å gi Tranströmer Nobels litteraturpris i høst.

Tomas Tranströmer

Tomas Tranströmer mistet tale-evnen etter å ha blitt rammet av slag i 1990.

Foto: Andrei Romanenko / Wikimedia

«Diktene kan virke enkle umiddelbart», heter det i juryens vurdering.

Han finner et språk for det som nesten ikke kan sies. Diktene kan virke enkle, men de går ett skritt videre, mener Hanna Louise.

– Når man ser nærmere på dem er de slett ikke så enkle, fordi de stopper ikke i det bildet som først skapes. Det er akkurat som de går ett skritt videre, og kanskje enda ett skritt til.

– I dette diktet «Resan» sier han «Jeg fulgte med bortenfor endeholdeplassen». Slik opplever jeg mange av Tranströmers dikt; han går forbi og enda videre.

– Hva er det som fascinerer mest?

– Det kan kjennes tungt i begynnelsen, fordi det er et annet språk enn det vi bruker i dagligtalen. Jo mer man leser, jo mer kommer det til syne i diktningen av grensene mellom liv og død, nå og da. Men så viser han oss at det egentlig ikke finnes noen grenser.

– Diktene hans er både veldig store og veldig små. Når vi går inn i de små detaljene i diktene hans, ser vi hvor stort han tenker, sier Hanna..

Den svenske poeten fikk årets nobelpris i litteratur, noe uventet, selv om han i mange år har vært nevnt som favoritt.

Dyp menneskeforståelse

Tranströmer er utdannet psykolog, og det viser seg i diktningen hans, mener Bovim Bugge.

Samtidig er diktene gjort allmenne, det vil si at de er ikke private. De er formulert slik at vi ser at det er psykologen som snakker, men diktene handler om oss alle, og om at vi er sårbare og stolte mennesker med behov for å se og bli sett, mener Bovim Bugge.

– Jeg syns vi ser sporene av Tranströmer som mannen bak diktene, sier hun.