NRK Meny
Normal

Det vanskelige fellesskapet

– Vi lever i et system som gjør det vanskelig for de mette å bli venner med de sultne, sa Vigdis Hjorth i samtale med Amalie Kasin Lerstang om fellesskapets utfordringer.

Vigdis Hjorth og Amalie Kasin Lerstang snakker om «Jakten på fellesskapet».

Hjorth og Kasin Lerstang har begge skrevet om problematiske møter mellom ulike kulturer. På Litteraturfestivalen i Lillehammer tok de utgangspunkt i egne romaner da de pratet om fellesskap.

Foto: Thomas Espevik

De to forfatterne kom i fjor med hver sin roman, som begge har noe til felles; hovedkarakterene får problemer i møte med andre kulturer.

Kasin Lerstangs romankarakter får vite at en ekskjæreste har skrevet bok om henne, og rømmer til en ikke navngitt europeisk by, mens Alma, som Hjorth skriver om, får problemer da hun leier ut en del av huset sitt til en polsk familie.

Da de to forfatterne snakket om hverandres bøker på Litteraturfestivalen i Lillehammer, spurte programleder Ellen Engelstad om nummenhet kunne være en samtidsdiagnose.

Europa

Amalie Kasin Lerstang fikk Vesaas' debutantpris for romanen «Europa».

– Jeg tror det er en sterk følelse av nummenhet i min generasjon. Det kommer nok av at det er mer behagelig å resignere enn å virkelig prøve å gjøre en forskjell, svarte Kasin Lerstang.

  • Les også:

Kasin Lerstang fortalte at dette er en av utfordringene til den unge kvinnen i romanen «Europa».

– Hun mangler evnen til å formulere det som er vanskelig, og velger derfor å ikke forholde seg til det. Hun har et ønske om tilhørighet, men ender stadig opp i nye destruktive møter.

Kom selv i konflikt med polske leieboere

– Gang etter gang tar Vigdis Hjorth det norske samfunnet på pulsen, skrev NRKs litteraturkritiker Anne Cathrine Straume da hun anmeldte «Et norsk hus» i fjor.

På Litteraturfestivalen på Lillehammer fortalte Hjorth at hun skrev romanen for å utforske egen erfaring av en konflikt med polske leieboere.

– Jeg merket hvor sterkt jeg reagerte på det som skjedde, at det var som om utrolig mye stod på spill, og derfor ønsker jeg å bruke litteraturen til å utforske den erfaringen, sa Hjorth, og påpekte at romanen kan leses i et kjønns- og kulturperspektiv.

– De katolske leieboerne føler nok forakt for Alma, som kommer hjem med forskjellige menn og har en ustelt hage. Det er en gjensidig forakt der.

Vigdis Hjort og Amalie Kasin Lerstang snakker om fellesskap.

– De polske leieboerne mine flyttet helt plutselig, og da jeg tok kontakt med dem for å videresende post, ville de ikke si hvor de bodde. Kvinnen sa at hun hadde lest i avisen at jeg ville være en kulturell person, men mente bestemt at jeg ikke var det. Hun hadde antageligvis rett, fortalte Hjorth og fremkalte et latterbrøl fra publikum.

Foto: Thomas Espevik

Langsom erkjennelse

«Et norsk hus» av Vigdis Hjort

– Jeg ønsket å utforske mine egne erfaringer om et utleieforhold da jeg skrev «Et norsk hus», fortalte Hjorth.

I Hjorths roman «Et norsk hus» kommer Alma til en erkjennelse da det plutselig går opp for henne at et barn har hatt utleieleiligheten som barndomshjem, men likevel fortsetter romankarakteren i samme spor.

– Det tar ofte lang tid før en erkjennelse setter seg i kroppen, det kan være en jævlig langsom prosess, påpekte Hjorth, og viste til en erfaring fra et kirkebesøk.

– Jeg hadde akkurat tent et lite lys da jeg oppdaget at det blafret. Først skjønte jeg ikke hvor vinden kom fra, men så skjønte jeg at det var min egen pust. Det fikk meg til å tenke på Søren Kierkegaard, som insisterte på at man setter ting i bevegelse bare man puster og finnes. Jeg har lest Kierkegaard i 20 år, men det øyeblikket gjorde at jeg kom litt videre.

  • Se hele samtalen her:
Se bokbad fra Cafe Stift: Vigdis Hjorth og Amalie Kasin Lerstang