Hopp til innhold

En nostalgisk reise

"Deilig er jorden" er en oppvekstfortelling fra Vestlandet på 1950-tallet. Om ikke temaet er originalt, så er selve romanen blitt original, sterk og vakker.

Marit Tusvik

Marit Tusvik romandebuterte i 1991 med 'Ishuset', som hun fikk Nynorsk litteraturpris for. 1 2004 mottok hun dessuten Doblougprisen for hele sitt forfatterskap.

Foto: Espen Tollefsen/Oktober forlag

Hør mer i Bok i P2 kl. 17.03 og 23.03

PODKAST: Bok i P2

"Stille og fint" er tittelen på en av Marit Tusviks tidligere romaner. Det kan stå som merkelapp også på denne boken - den er stille og fin. Boken åpner med at jeg-fortelleren, en godt voksen kvinne, gjør seg disse tankene:

Jeg gikk ut på kjøkkenet. Der stod komfyren. Moderne, kjønnsløs. Som meg selv? Tanken slo meg nesten ut. Hva var det Biggen hadde sagt? Skal en utrette noe stort, må en glemme seg selv. Men hvem var jeg?

Fra boken "Deilig er jorden"

Hvem er jeg

Deilig er jorden

Boken 'Deilig er jorden' er utgitt på Oktober forlag

Foto: Exil Design/Oktober forlag

"Jeg" er altså denne kvinnen midt i livet, som føler at hennes egentlige jeg forsvinner. Hvordan er hun blitt den hun er? Hva er det som har formet henne?

Jo, det er oppveksten med Biggen (far) og Siggen (mor) og guttene, som hun alltid kaller storebrødrene sine. Guttene har sin egen verden, de er høylytte, fysiske, må dras inn fra en altoppslukende lek i skog og hei, en verden som ofte er uforståelig for lillesøsteren.

Også de voksnes verden kan være uforståelig for den lille jenta, som har sitt helt egne syn på husvennen som spiller fiolin på fotsålene hennes, eller på stemmene i radioen, som snakker om "Storegga og Røstbanken og Borrgaard som kjøper og selger tolv".


Å holde fast fortiden

Marit Tusvik har skrevet om tap og erindring før. Og om det å holde fast på noe som var. Det gjør hun godt også her. Vi tas med inn i små episoder fra en norsk kjernefamilies hverdagsliv, i en vestlandsby under høye fjell. De voksne drømmer om velstand og lykke, kanskje de til og med drømmer om å reise bort? Men var det ikke nettopp her, nettopp i hverdagen som bestod av å arbeide mot en realisering av drømmene, at lykken var?

Det ligger mye livsfilosofi i "Deilig er jorden", oppriktige tanker om at ting må henge sammen. Korte avsnitt og kapitler kan utgjøre en hel roman, på samme måte som tilfeldige hverdagsepisoder kan utgjøre et helt liv.

Sangstrofer som formgrep

"Deilig er jorden" er bokens tittel og symbolske overbygning. Marit Tusvik har dessuten latt hvert kapittel få overskrift fra en strofe i denne kjente julesangen.

Det er en god idé, men for meg blir det for liten sammenheng mellom kapittelets innhold og sang-strofen, og det hele blir litt påtatt.

Forøvrig:
"Deilig er jorden" er en detaljrik, humoristisk og nostalgisk reise til en tid og et liv som var og er. Dette er en stillfarende bok som blir verdifull lesning.

nrkbok på Twitter

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober