NRK Meny
Normal

En nostalgisk reise

"Deilig er jorden" er en oppvekstfortelling fra Vestlandet på 1950-tallet. Om ikke temaet er originalt, så er selve romanen blitt original, sterk og vakker.

Marit Tusvik

Marit Tusvik romandebuterte i 1991 med 'Ishuset', som hun fikk Nynorsk litteraturpris for. 1 2004 mottok hun dessuten Doblougprisen for hele sitt forfatterskap.

Foto: Espen Tollefsen/Oktober forlag

Hør mer i Bok i P2 kl. 17.03 og 23.03

PODKAST: Bok i P2

"Stille og fint" er tittelen på en av Marit Tusviks tidligere romaner. Det kan stå som merkelapp også på denne boken - den er stille og fin. Boken åpner med at jeg-fortelleren, en godt voksen kvinne, gjør seg disse tankene:

Jeg gikk ut på kjøkkenet. Der stod komfyren. Moderne, kjønnsløs. Som meg selv? Tanken slo meg nesten ut. Hva var det Biggen hadde sagt? Skal en utrette noe stort, må en glemme seg selv. Men hvem var jeg?

Fra boken "Deilig er jorden"

Hvem er jeg

Deilig er jorden

Boken 'Deilig er jorden' er utgitt på Oktober forlag

Foto: Exil Design/Oktober forlag

"Jeg" er altså denne kvinnen midt i livet, som føler at hennes egentlige jeg forsvinner. Hvordan er hun blitt den hun er? Hva er det som har formet henne?

Jo, det er oppveksten med Biggen (far) og Siggen (mor) og guttene, som hun alltid kaller storebrødrene sine. Guttene har sin egen verden, de er høylytte, fysiske, må dras inn fra en altoppslukende lek i skog og hei, en verden som ofte er uforståelig for lillesøsteren.

Også de voksnes verden kan være uforståelig for den lille jenta, som har sitt helt egne syn på husvennen som spiller fiolin på fotsålene hennes, eller på stemmene i radioen, som snakker om "Storegga og Røstbanken og Borrgaard som kjøper og selger tolv".


Å holde fast fortiden

Marit Tusvik har skrevet om tap og erindring før. Og om det å holde fast på noe som var. Det gjør hun godt også her. Vi tas med inn i små episoder fra en norsk kjernefamilies hverdagsliv, i en vestlandsby under høye fjell. De voksne drømmer om velstand og lykke, kanskje de til og med drømmer om å reise bort? Men var det ikke nettopp her, nettopp i hverdagen som bestod av å arbeide mot en realisering av drømmene, at lykken var?

Det ligger mye livsfilosofi i "Deilig er jorden", oppriktige tanker om at ting må henge sammen. Korte avsnitt og kapitler kan utgjøre en hel roman, på samme måte som tilfeldige hverdagsepisoder kan utgjøre et helt liv.

Sangstrofer som formgrep

"Deilig er jorden" er bokens tittel og symbolske overbygning. Marit Tusvik har dessuten latt hvert kapittel få overskrift fra en strofe i denne kjente julesangen.

Det er en god idé, men for meg blir det for liten sammenheng mellom kapittelets innhold og sang-strofen, og det hele blir litt påtatt.

Forøvrig:
"Deilig er jorden" er en detaljrik, humoristisk og nostalgisk reise til en tid og et liv som var og er. Dette er en stillfarende bok som blir verdifull lesning.

nrkbok på Twitter