Hopp til innhold

New Yorker debuterer med norske dikt

Amerikanske Rebecca Dinerstein reiste fra hektiske New York til Nord-Norge for å skrive poesi. Nå snakker hun norsk, elsker brunost og Knut Hamsun og er bokaktuell med diktsamlingen «Lofoten».

Rebecca Dinerstein

Den amerikanske poeten Rebecca Dinerstein debuterer på norsk i august.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Hvis jeg hadde dratt til Hawaii eller Sør-Frankrike, ville jeg kanskje ha vært mye mindre alene, men jeg ville også ha skrevet mindre, sier Rebecca Dinerstein når NRK.no møter henne i Oslo.

Da hun mottok et reisestipend for ett år fra prestisjetunge Yale University, var det noen som foreslo at hun burde benytte sjansen til å dra til varmere strøk.

Likevel valgte hun å ta den lange reisen fra New York til Lofoten. Diktene hun skrev under oppholdet har blitt til en diktsamling med den nøkterne tittelen Lofoten, som ble gitt ut denne uken.

Lærte seg norsk under skriveoppholdet

25-åringen begynte å skrive dikt og noveller i slutten av videregående skole, men det var ikke før hun fikk den anerkjente poeten Louise Glück som lærer på Yale University, at hun tok poesiskrivingen på alvor.

– Hun var så fantastisk som lærer at jeg begynte å jobbe veldig hardt på diktene mine. Jeg ble plutselig poet og det hadde jeg ikke sett for meg, siden jeg alltid hadde vært mer opptatt av teater.

På universitetet skrev Dinerstein en diktsamling som ble både hennes bacheloroppgave og billetten til Norge.

– Det var den diktsamlingen som førte til at jeg fikk skrivestipend, forteller hun på flytende norsk, som hun lærte seg under skriveoppholdet i Lofoten.

Lofoten er Dinersteins debutbok, men hun hadde allerede rukket å gi ut noen av sine dikt i blader som The New Republic.

Hør Rebecca Dinerstein lese diktet Uviss høst fra diktsamlingen Lofoten:

– Deilig å få tid til å skrive

Dinerstein har tidligere sagt at da hun fikk skrivestipend, hadde hun allerede Skandinavia i tankene.

– Jeg visste at jeg ville dra til Skandinavia fordi jeg var veldig interessert i Norden, det nordlige landskapet, den spesielle stemningen og lyset – spesielt lyset.

Lofoten, av Rebecca Dinerstein
Foto: Aschehoug

Da hun fortalte dette til en av sine professorer, fikk hun vite at han hadde en bekjent i Norge. Det var onkelen til denne bekjente som bodde i Lofoten og fortalte Dinerstein at hun kunne leie et rom på Kunstnerkvarteret i Leknes.

– Siden jeg ikke kjente noen, sa jeg bare ja, satte meg på toget og dro dit, sier poeten.

I andre intervjuer har Dinerstein fortalt at hun tok tog til Bodø og ferge til Lofoten og ble begeistret av fjellene, som «reiste seg fra vannet som dinosaurer». Det var en helt ny verden for Manhattan-jenta.

– Landskapet gjorde sterkt inntrykk på meg, siden jeg var vant til et sted med mange høye bygninger og mennesker overalt. Plutselig var jeg en av to personer som bodde i en tre etasjers bygning. Det var et sjokk, men samtidig var det deilig å få tid til å tenke og skrive, sier hun.

– Jeg så nesten bare ut av vinduet

På Kunstnerkvarteret fant Dinerstein raskt et sted hvor hun kunne sitte og skrive: et lite bord ved vinduet på kjøkkenet.

– Jeg så nesten bare ut av vinduet i flere måneder, og det var så mye å se på! Særlig om vinteren, fordi da hadde himmelen fantastiske farger. Om sommeren gikk jeg også mange turer ute.

Dinerstein forteller at hun ikke hadde mye å gjøre utenom skrivingen, men at nettopp det å være alene var viktig for henne.

– Dagene mine var omtrent slik: frokost-skriving-lunsj-skriving-middag-skriving. Jeg ble glad i å lage mat for meg selv, det hadde jeg ikke gjort så mye før, forklarer hun.

– Jeg hadde bare bodd hjemme hos foreldrene mine og så på universitetet, så dette var første gangen jeg virkelig var alene og kunne bo alene som voksen. Jeg føler på mange måter at jeg ble voksen i Norge.

Amerikaneren har blitt særlig glad i norsk mat, kanskje mer enn mange nordmenn.

– Nå kan jeg nesten ikke leve uten brunost. Når jeg får besøk i New York av norske venninner, tar de alltid med seg brunost fordi de vet jeg elsker det. Men det er ikke det samme uten norsk brød og norsk smør – og stemningen er bare helt feil.

Ble hekta på Hamsun

Knut Hamsun, 1947

Dinerstein sier hun har lært mye av måten Hamsun skaper stemninger og landskaper på.

Foto: Sverre Heiberg / Scanpix

Selv om den største delen av oppholdet gikk til å skrive, rakk Dinerstein å få seg litt arbeidserfaring fra Norge – hun solgte pølse i brød ved Hansumsenteret på Hamarøy i anledning Knut Hamsuns 150-årsjubileum.

– Jeg kunne ikke norsk enda, det eneste jeg kunne si var «Du kan betale her». Jeg husker at folk spurte om jeg kunne hente brus til dem og jeg skjønte ingenting. Jeg sa bare ja og smilte, men hentet ikke brusen og mange ble forbannet. Men jeg synes det var veldig gøy, sier hun og ler.

Jobben som pølseselger førte også til litterære oppdagelser for poeten.

– Jeg begynte å lese mye Knut Hamsun. Jeg leste kanskje åtte eller ti av bøkene hans i løpet av en måned.

Lot seg inspirere av naturen og ensomheten

Diktsamlingen Lofoten er delt inn i to kapitler: 24 timer mørke og 24 timer lys, med alle diktene presentert både på norsk og engelsk.

Forlaget Aschehoug kaller det «en diktsamling om og til Norge og norsk natur», og Dinerstein vier mye plass til skildringer av fjellene, åkrene og lyset i Nord-Norge.

Dag med farger som innsiden
av et blåskjell blir natt.

Det er alltid daggry.

Hele fjellkjeder gjentas
uforstyrret i vannflaten;
ikke en eneste fisk.

Skyenes røde sceneteppe
presenterer solen;

på sin vei lyser den opp så mange horisonter—
det er ikke sant at det finnes én himmel,
at den er veggen ved havets slutt.

De rødmende skyene er bare de nærmeste skyene.
Dybden skapes brått idet du ser lyset
flomme opp bak skyene fra en annen horisont
uten navn og uten linjer, kun forsvinningspunkter.

(Gjendiktning til norsk ved Rebecca Dinerstein, Nora Campbell og Linn Øverås)

Rebecca Dinerstein / Lofoten

Har begynt å skrive på en roman

Rebecca Dinerstein leser fra "Lofoten"

Rebecca Dinerstein leser fra diktsamlingen «Lofoten».

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Diktsamlingen Lofoten utgis i Norge i disse dager, og Dinerstein er i landet for å være med på lanseringen. Neste uke reiser hun imidlertid tilbake til hjemlandet for å jobbe på et nytt prosjekt: en roman som hun begynte på mens hun var i Lofoten.

– Jeg klarer ikke bare å skrive dikt hele dagen, men prosa kan jeg jobbe på i mange timer. Jeg hadde et mål om å skrive tusen ord hver dag, og det klarte vanligvis, siden jeg ikke hadde noe sosialt liv, sier hun og smiler.

– Det er jeg veldig glad for, fordi nå har arbeidet blitt til bok og jeg jobber fortsatt med romanen i USA.

Men er det noen forskjell mellom poeten Rebecca Dinerstein før og etter Lofoten?

– Forskjellen er kanskje mest at jeg aldri hadde levd så tett på naturen før. Mange av diktene i boken handler nettopp om å være alene midt i naturen, og det kunne jeg ikke ha skrevet om i New York, sier hun.

– Men jeg tror at hvis du leser mine tidligere dikt og sammenligner dem med Lofoten, så vil du se at det er den samme poeten, den samme jenta som skriver, bare i to forskjellige verdener.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober