NRK Meny
Normal

– Bedre å bli slaktet enn ignorert

Da Gunnar B. Høgstmyr debuterte som forfatter, opplevde han nådeløs kritikk fra Vidar Kvalshaug. Fire år senere mener forfatteren at det ville ha vært mye verre å bli ignorert.

Gunnar B. Høgstmyr

Gunnar Høgstmyr debuterte som forfatter i 2011. Han mener at anmeldere gjerne må være harde mot bøker de ikke får noe ut av – selv om forfatteren er debutant.

Foto: Bokprogrammet

Marta Norheim

NRKs litteraturkritiker, Marta Norheim, venter heller på bok nummer to om en skjønnlitterær debutant leverer dårlig.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

– Det er lite poeng i å slakte debutanter, sa litteraturkritiker Marta Norheim da hun ble intervjuet om den nye portalen littkritikk.no.

Norheim mente at når en som anmelder kommer over debutbøker som er lite interessante, og en sjelden gang ganske dårlige, er det bedre å vente for å se om bok nummer to er bedre, eller om forfatterskapet går over.

I 2011 debuterte Gunnar B. Høgstmyr med romanen «Gi meg et sverd». Vidar Kvalshaug, som da anmeldte bøker for Aftenposten, skrev at det sterkeste han kunne si om boken, var at den var svak.

Vidar Kvalshaug

Vidar Kvalshaug mener at anmeldere i utgangspunktet bør se etter talentet og forsøket når de vurderer debutantenes bøker.

Foto: Anders Malm / NRK

Fire år senere forteller Kvalshaug at dette er den eneste gangen han har slaktet en debutant. Han mener det er en uskreven regel at man er litt grei med de ferskeste forfatterne:

– Man forsøker å se talentet og forsøket i stedet for et eventuelt havari, men her var det ikke mulig å se noe annet enn det siste.

Føler han kom greit ut av debuten

Til tross for Kvalshaugs kritikk, føler Høgstmyr at han kom greit ut av sin skjønnlitterære debut.

– Jeg fikk noen ganske positive anmeldelser også, blant annet i Universitas og Bergens Tidende, og synes at det veide mer enn opp for det negative.

Gi meg et sverd

«Gi meg et sverd» ble slaktet i Aftenposten, men debutanten, Gunnar Høgstmyr, mener de positive anmeldelsene veide mer enn opp for de negative.

Når det gjelder Kvalshaugs harde anmeldelse, forteller Høgstmyr at han ikke tok den så personlig:

– Det foreligger en direkte dum feil i anmeldelsen som tyder på at han bare har pløyd raskt gjennom boken.

Kvalshaug mener derimot han gjorde en nøye jobb.

– Jeg fikk svært lite ut av denne romanen og bladde og småleste ekstra for å se hva det var jeg gikk glipp av, om det likevel var noen kvaliteter eller om jeg måtte bruke andre kvalitetskriterier.

– Anmelderslakt er bedre enn å bli ignorert

Høgstmyr mener at anmeldere gjerne må være harde mot bøker de ikke får noe ut av – selv om forfatteren er debutant, og påpeker at det er verre for denne gruppen å bli ignorert.

– Da er anmelderslakt bedre, hevder Høgstmyr, som benytter anledningen til å slakte sin gamle kritiker:

– Kvalshaug er en dårlig litteraturanmelder. Dessuten er han arrogant, nedlatende, bitter og ofte direkte trasig i oppførselen sin mot andre. Jeg har null respekt for fyren.

Kvalshaug, på sin side, synes stemningen mellom de to litteraturkollegene er god:

– Da jeg traff Høgstmyr året etter anmeldelsen, tok han det pent. Vi drakk øl sammen på Last Train. Det er altfor vanskelig å få et dårlig rykte i det litterære Norge. Alle er så forbasket velmenende.