De 10 beste forfatterne under 35

Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival ønsker å løfte fram unge litterære stemmer. – Det er en enorm kvalitet i bøkene til disse forfatterne, sier NRKs litteraturkritiker Marta Norheim om kåringen av de beste unge forfatterne i Norge.

Anna B. Jensen

– Vi har planer om å gjennomføre denne kåringen av unge forfattere hvert tiår fremover. Kåringen i 2004 traff overraskende bra, sier Anna B. Jensen, redaktør i Morgenbladet.

Morgenbladet kåret samtidslitteraturens ti i skuddet for 10 år siden. Det viste seg å treffe så bra at de gjør det igjen, i samarbeid med Norsk Litteraturfestival.

– Mer spennende med de unge

– Det er flere grunner til at vi har valgt å kåre de ti beste unge forfatterne, sier redaktør Anna B. Jensen.

– Forskjellen mellom årets liste og den i 2004, er en begrunnelse i seg selv, det er blitt stadig vanskeligere for unge forfattere å trenge gjennom i mediene. De eldre, mer etablerte forfatterne dominerer naturlig nok. Derfor er det også mer utfordrende og spennende å lage en liste med unge forfattere, den blir mindre forutsigbar.

For ti år siden vurderte juryen med Kjersti Bale, Kjartan Fløgstad, Brit Bildøen, Knut A. Hoem og Eirik Vassenden 130 forfattere og laget denne vinner-listen:

Trude Marstein, Matias Faldbakken, Olaug Nilsen, Steinar Opstad, Lars Ramslie, Tore Renberg, Åsne Seierstad, Espen Stueland, Carl Frode Tiller og Gunnar Wærness.

– Forfatterne på listen fra 2004 er fremdeles tydelige og viktige stemmer i offentligheten i dag, påpeker Anna B. Jensen.

De 10 beste under 35

Juryen denne gang har bestått av Inger Bråtveit, Jan Kjærstad, Tonje Vold, Espen Stueland og Bernhard Ellefsen.

Lisa Aisato

Lisa Aisato N'jie Solberg
Foto: Dang Trinh / NRK

«En fisk til Luna», «Fugl», «Odd er et egg», «Mine to oldemødre», «Til min elskede»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Lisa Aisato har siden debuten i 2008 utviklet et særegent og sofistikert billedbokspråk. Hun formidler eksistensielle temaer for barn gjennom fortellinger som åpner for flere lesemåter.

Aisatos verk er oversatt til en rekke språk, hun ble i år nominert til den internasjonalt prestisjefylte HC Andersen-prisen og i fjor til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memory Award).

Hennes urovekkende, humoristiske, stygg-vakre og poetiske billedbøker for barn gir leserne et stort rom for å stille sine egne spørsmål: om familiehistorie på tvers av kontinenter, om hvordan det føles å være livredd og å elske noen, om å forvandles, ønske seg noe annet og om å lengte hjem, og om hvordan man forstår tekst og bilder.

Aisato er en toneangivende forfatter som følger sin egen vei.

Illustrasjon fra Lisa Aisato: Odd er et egg

Eivind Hofstad Evjemo

Eivind Hofstad Evjemo
Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

«Velkommen til oss», «Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet», «Vekk meg hvis jeg sovner»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Allerede i det første avsnittet i Eivind Hofstad Evjemos debutroman «Vekk meg hvis jeg sovner» (2009) møter vi en beskrivelse av himmelen som gir løfte om et betydelig forfatterskap:

«Noen steder lå riss etter passasjerfly som hadde passert for lenge siden, noe som fikk himmelen til å ligne ei blå skoletavle der bare noen brutte krittstreker hang igjen etter at læreren urolig hadde visket ut et regnestykke mot slutten av dagen.»

Eivind Hofstad Evjemo / «Vekk meg hvis jeg sovner»

Evnen og viljen til å meisle ut formuleringer som på samme tid skaper gjenkjennelse og overraskelse, er Evjemos sterkeste kvalitet som forfatter.

Evjemos litterære aksjonsradius synes nærmest ubegrenset. Med en fryktløshet à la Jonathan Franzen har han med de to seneste romanene – hvorav fjorårets utgivelse sågar behandler 22. juli og dristig innledes med et sitat fra terroristens mor – skrevet seg direkte inn i sentrum av kulturen.

Uten å gi slipp på realismen, viser Evjemo stadig tydeligere tegn på satirikerens skarpe blikk for absurditetene i samfunnsorganismen.

Erika Fatland

Erika Fatland
Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

«Foreldrekrigen», «Året uten sommer», «Englebyen», «Sovjetistan»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Gjennom tre reportasjebøker – en om terroren i Beslan, en om 22. juli og en om det post-sovjetiske Sentral-Asia – har hun vist seg som en skarp observatør og en eminent intervjuer. Hun er en følsom skildrer av mennesker, hvor flertallet av de hun møter tilhører en radikalt annen kultur og livsverden enn henne selv.

Med «Sovjetistan» demonstrerer Fatland sitt fulle format: Bredden i undersøkelsen balanserer flott med dybden i fortellingene om miljøkatastrofen som er Aralsjøen eller de bisarre diktaturene i området eller kvinnene som rammes av bruderov.

Ved debuten fremstod Erika Fatland som en solid kunnskapsformidler, nå leser vi henne også for den litterære kraften, og da får kunnskapen enda dypere feste i oss.

Anne Helene Guddal

Anne Helene Guddal
Foto: Morgenbladet

«Også det uforsonlige finnes» (2014)

Utdrag fra juryens begrunnelse: Guddal skriver seg inn i en poetisk tradisjon hvor Tor Ulven og Gunvor Hofmo har satt standarden. Begge skrev åpent om eksistensiell smerte, depresjon og lidelse. Som forløperne bruker Guddal poesiformen ikke bare til å uttrykke et livssyn, erfaringer innen psykiatrien, men også til å gjøre språket lydhørt overfor hvordan livet leves. Hun gjør sin leser medlevende.

I Anne Helene Guddals tilfelle er det all grunn for leseren å skjerpe oppmerksomheten.

Ida Hegazi Høyer

Ida Hegazi Høyer
Foto: Susanne Horn

«Under verden», «Ut», «Unnskyld»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Gjennom å bringe inn nye hendelser og kast i hendelser vi ikke kunne ha forutsett, forandrer forfatteren blikket vårt. Hvordan vi ser oss i speilet. Hvordan vi ser på verden. Hvordan vi utforsker og utfordrer det som er fortrengt i det norske, oljeglatte fasadesamfunnet.

Med et blikk som kjenner hovedpersonene fra innerst til ytterst, skriver Ida Hegazi Høyer fram de små bevegelsene vi kanskje gjør daglig, men knapt merker oss at vi utfører.

Forfatteren utforsker hva den relativistiske avmakten kan gjøre med oss, og utfordrer oss til å se og tilkjennegi hva et menneske i et slikt samfunn er verdt, eller burde være verdt.

Rebecca Kjelland

rebecca kjelland
Foto: Morgenbladet

«Akkorda under fluktlinja», «Leve gammaldansen!»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Rebecca Kjelland er poeten som blodskitten kommer gående med hagla på ryggen og harpa i hånda, som gjennom kraftige byks undersøker baksida av språkets minste og ytterste atom, som skriver logg fra NAV Sagene, dagsrapporter fra skogene på Hedmarken og leiligheten nær Alexander Kiellands plass.

Det er voldsomt, og ikke direkte vakkert. Det føles trygt, og fullstendig utrygt.

Erlend O. Nødtvedt

Erlend O. Nødtvedt
Foto: Oddleiv Apneseth

«Trollsuiten», «Bergens beskrivelse», «Harudes»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Erlend O. Nødvedt har bragt norsk poesi et tiltrengt element av uærbødig tradisjonstilknytning, humor og tillit til språkets lydmanende sjikt på bekostning av normalspråklig meningsdannelse og høflig semantikk.

Hans diktfremføringer gjør det moro å være på poesiopplesninger. Nødtvedts poesi synger, gjør ablegøyer og skjemter med et komisk alvor. Han tilfører norsk poesi en type humor som ikke så lett lar seg sette på formel.

Agnes Ravatn

Agnes Ravatn
Foto: Ingunn Rauk / NRK

«Veke 53», «Stillstand. Sivilsasjonskritikk på lågt nivå»,«Folkelesnad», «Fugletribunalet», «Operasjon sjøldisiplin»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Ravatn har som en av svært få mottatt utmerkelser både for journalistikk, romaner og sakprosa, blant andre Hestenesprisen, P2-lytternes romanpris, Ungdommens kritikerpris og Språkprisen for fremragende nynorsk i sakprosa.

Ravatn synes i stand til å erobre enhver sjanger: Hun har utgitt kultfanzinen« Ikke til hjemlån», langdiktet «Ikkje», oversatt teaterstykker og redigert flere antologier. Men det er som romanforfatter hun har fått sitt store gjennombrudd, og som essayist hun virkelig briljerer. Med sitt omfattende og overbevisende forfatterskap er Ravatn å anse som en sjelden begavelse i den norske samtidslitteraturen.

Det fins allerede et før og etter Agnes Ravatn i norsk essayistikk. Hennes sylskarpe og ofte overraskende samtidsanalyser er satiriske mesterstykker.

Nils Henrik Smith

Nils Henrik Smith
Foto: Privat

«Austerrike», «Manhattan Skyline», «Se ilden lyse over jord»

Utdrag fra juryens begrunnelse: I alle Nils Henrik Smiths romaner møter vi en hovedperson i et avgjørende vendepunkt – et vendepunkt som samtidig gir rom for lange tilbakeblikk. Smith skriver ikke A til Å-bøker, her fortelles det i alle retninger på likt. Leseren får stadig flere biter av personens liv, biter som akkumulerer og danner et mer og mer komplekst helhetsbilde. Denne fortellermåten skaper et helt særeget tonefall, og nettopp stemmen er da også den fremste kvaliteten i Smiths forfatterskap.

Et gjennomgående trekk i Smiths forfatterskap er det virtuose språket. Og det uforutsigelige i ethvert menneskes liv.

Lars Petter Sveen

Lars Petter Sveen
Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

«Eg kjem tilbake», Køyre frå Fræna, «Guds barn»

Utdrag fra juryens begrunnelse: Det er ikke ofte en bok får en så begeistret mottakelse som «Guds barn», hvor Sveen får leseren til å se en forslitt bibelhistorie med nye øyne. Kanskje blir man til og med litt skremt. Sveen går inn i sprekkene i evangeliene og forteller andre historier, ikke minst av det mørke slaget. Flere kjente historier blir trukket ned på bakken, eller nærmest ned i gjørma. Man har snakket om dirty realism, men Sveen lager en slags skitten metafysikk.

I alle Sveens bøker møter vi det uforståelige, små og store mysterier, om de utspiller seg i Fræna eller i Galilea. Som hos Lagerkvist parer Sveen det eksistensielle med det samfunnsengasjerte.

Hvem savnes på lista?

På sosiale medier har det kommet mange innspill til hvem som burde ha vært med på lista. Eline Lund Fjæren, mener noen. Og Helga Flatland er nevnt av flere, selv om Dagbladet skrev i allerede i anmeldelsen av «Det finnes ingen helhet» i 2013 at hun kan bli en av våre mest sentrale samtidsforfattere .

Laster Twitter-innhold

Vanskeligere er det nok å velge hvem som eventuelt skulle vært byttet ut blant de ti utkårede.

– Nå snakker vi mye om det som mangler, men det er viktig å få frem at det er en enorm kvalitet i bøkene til disse forfatterne, påpekte NRKs litteraturkritiker Marta Norheim under panelet på Norsk Litteraturfestival.