NRK Meny
Normal

En Hemingway fra Tyskland

Ferdinand von Schirach løsner litt på tøylene, men er fortsatt fortetningens mester i sin første roman "Collini-saken".

Ferdinand von Schirach

Collini-saken

«Vi er vel alle skapt for det vi gjør».

Dette Hemingway-sitatet innleder den første romanen til Ferdinand von Schirach.

Den nå 49 år gamle Von Schirach syntes som skapt for rollen som berømt forsvarsadvokat i Berlin. Han hadde raskt skaffet seg et navn etter å ha forsvart alt fra DDRs politibyråmedlem Günter Schabowski til familien til skuespilleren Klaus Kinski. Men så utkom en samling fortellinger med tittelen «Forbrytelser». Deretter «Skyld». Begge disse bøkene havnet på toppen av bestselgerlisten til ukemagasinet Der Spiegel. Den første boken lå på denne listen hele 54 uker!

Historier fra rettssalen

Det var som om han hadde tatt sine opplevelser ut av rettssalen, og fortalte om dem med andre virkemidler. En rettsprosess har jo blant annet til hensikt å klarlegge hva som er historien bak forbrytelsen. Denne historien er det som i sin tur er med på å avklare skyldspørsmålet. Nå var det leseren som sto igjen som dommer og jury, stilt overfor kriminalsaker, hvor verken skyldspørsmål eller adekvat straff var særlig lett å avgjøre.

Disse to bøkene viste med all klar tydelighet at Von Schirach kunne skrive fortellinger, men er han også en god romanforfatter?

Advokater i sentrum

I sin første roman, Collini-saken, endrer von Schirach fokus. I saken mot Fabrizio Collini står den unge forsvarsadvokaten mot den eldre stjerneadvokaten i aktoratet. Collini har skutt en 85 år gammel industrimagnat fire ganger i hodet i en suite på Hotell Adlon ved Brandenburger Tor, deretter gikk han ned i resepsjonen og meldte seg for politiet.

Det er altså ikke morderen vi skal finne i Von Schirachs korte roman, det er motivet. Stilen er, som i fortellingene, Hemingwaysk knapp, men det er mer krydder her. Plutselig latterligjøring av oppblomstringene av sevenelevenaktige bakere i Berlin er det plass til - og også noen avsnitt som gir glimt inn i advokatenes rolle i rettsakene mot terroristene i Røde Armè Fraksjon på syttitallet.

Det er ingen tvil om at Von Schirach elsker den lukten av mahogny og tradisjon som ligger over den 12 meddomsretten i Berlin-Moabit, hvor saken mot Collini utspiller seg. Alle involverte i saken mot Collini ønsker at tiltalte skal få en rettferdig dom.

Frigir nazister

Men hva skjer når når lovverket faktisk bidrar til å beskytte de verste forbrytelser begått av stornazister fra den annen verdenskrig? Dette spørsmålet presser seg fram i løpet av sakens gang. I dette oppgjøret med tysk etterkrigsjustis sine mer tvilsomme sider, har Von Schirach funnet frem til temaer som er i slekt med dem Kjartan Fløgstad behandlet i sin roman «Grense Jakobselv». De lovendringene som er beskrevet i romanen skjedde også i virkeligheten. Statsadvokat Eduard Dreher, som fikk endret loven slik at nazioffiserer og byråkrater slapp tiltale, har faktisk levd.

Romanformen har forløst noe hos von Schirach. Denne boken er ikke så knallhard og fortettet som fortellingene. I all hovedsak er det befriende. Kanskje er det nærheten til faktiske historiske hendelser og rettsaker, som gjør at jeg allikevel etter endt lesning tenker at von Schirach kunne diktet enda mer, og gitt sine hovedpersoner enda mer liv og historie? Kanskje ville det fordypet fortellingen ytterligere? Det er bare å vente i spenning på fortsettelsen. Oversetter Sverre Dahl passer von Schirach som hånd i hanske, og etter 143 intense sider sitter i alle fall jeg igjen og tørster etter mer.