Etter at det har blitt gitt ut en rekke sakprosa i kjølvannet av terroren, kommer nå skjønnlitteraturen. Brit Bildøen er en av de første til å skrive roman om terrorangrepet. Hun forteller at hun var redd for å virke spekulativ.
– Ja, jeg var veldig redd for det. Det var litt av det som ligger bak tvilen min med å gjøre handlingen såpass konkret ved å la hovedpersonene være pårørende. Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å gjøre det på en så ordentlig måte som mulig, for jeg tror heller ikke det er riktig å ligge unna.
Hva betyr det å få prisen?
– For meg personlig handler det mye om å få motivasjon til å fortsette med å skrive. Jeg sliter alltid med å komme i gang med å skrive en ny roman, og denne gangen har det vært ekstra tungt. Nå er jeg motivert til å fortsette.
– Vanskelig å si «det går bra»
«Sju dagar i august» handler om ekteparet Sofie og Otto som mistet et barn på Utøya. Det er Sofies datter, Otto er stefar til Marie. Det gir hans sorg en litt mindre legitimitet enn hennes. Sofie er sint på Otto fordi han svarer «det går bra» når folk spør hvordan det går. Handlingen er lagt til 2019.
– Jeg tror det er fryktelig tungt for folk som har mistet noen, å hele tiden stå til regnskap overfor andre med hvordan det går. Når noen spør «hvordan går det?», kan du ikke svare at det går helt elendig, selv ikke mange år etterpå, for det er ikke det folk vil høre.
– Alt kan ikke repareres
Sofie i romanen reagerer aggressivt på at folk druknet seg i roser i noen dager.
Har det vært for lite fokus på å de sinte følelsene etter 22. juli?
– Det er ganske mange som har etterlyst det. Det er helt feil å tenke at alt skal kunne repareres, for så å gå videre.
I romanen har man fortsatt ikke blitt enige om hverken minnesmerker eller fremtiden for høyblokken i Regjeringskvartalet.
- Les anmeldelsen: