16 forfattere er nominert til Brageprisen 2009. Her kan du lese juryenes begrunnelser for de fire som er valgt ut i hver kategori.
Åpen klasse Oversatt skjønnlitteratur
I juryen: Anne Merethe Kjelsvik Prinos, Sissel Lie og Tore Irjall
Lykka er ein sjeldan fugl
Forfatter Anna Gavalda. Oversatt fra fransk av Tove Bakke.
Forlag: Samlaget
Anna Gavalda, en av Frankrikes mest populære forfattere, har nok en gang skrevet en medrivende historie. Den er romantisk, handler om forhold og kjærlighet og ender lykkelig. Den første delen av romanen foregår i Paris med livstrette mennesker og problemer. Arkitekten Charles opplever en midtlivskrise som utløses av et dødsbudskap, men det går etter hvert opp for ham at det går an å endre et liv man er misfornøyd med. Lykken finnes på landet der folk har tid til å ha hage og dyr og ikke minst har tid for hverandre! Denne feel-good-historien kunne ha blitt for søt, men den holdes oppe av et sprekt, uforutsigbart språk og overraskende formgrep.
Takket være Tove Bakkes fortreffelige oversettelse til nynorsk fremstår romanens språk som levende, fleksibelt og troverdig. Bakke som utnytter nynorskens nyanser og ordrikdom maksimalt, har dermed klart den bragden å få teksten til å lyde både litterær og utpreget talemålsnær. Slik gjør hun en svært viktig jobb i arbeidet med å utvikle moderne litterær nynorsk.
Moby-Dick
Forfatter: Herman Melville. Oversatt fra engelsk av Bjørn Alex Herrman
Forlag: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)
Herman Melvilles Moby-Dick er et av verdenslitteraturens viktigste verk, og det er en stor litterær begivenhet når denne klassikeren nå foreligger i en fremragende norsk nyoversettelse.
Historien om kaptein Akab og hans jakt på den hvite hvalen Moby Dick er blitt en del av vårt kollektive referansegrunnlag, men romanen har selvfølgelig langt mer å by på enn en enkel sjøfortelling. Den tar opp i seg et bredt spekter av genrer og stilnivåer og bærer, som Melvilles bøker gjerne gjør, på flere betydningslag. I sin bredde og detaljrikdom rommer den en mangetydighet som produserer stadig nye lesemåter, og slik er Moby-Dick er tidløs klassiker med en helt egen sprengkraft.
Av det som nå er sagt, burde det være åpenbart at verket, som for øvrig er over 600 sider langt, byr på helt spesielle utfordringer for en oversetter. Bjørn Alex Herrman har løst dem – tilsynelatende på strak arm. Hans oversettelse viser en usedvanlig uttrykksrikdom, oppfinnsomhet, vitalitet og eleganse, og den ivaretar stilnivåene i originalen på eksemplarisk vis.
Ville detektiver
Forfattere: Roberto Bolaño. Oversatt fra spansk av Kristina Solum
Forlag: Solum Forlag
Ville detektiver er en frodig og rikholdig roman der to poeter jakter på opphavskvinnen til «den viscerale realismen», en obskur retning innenfor meksikansk poesi. Men boken handler også om litteratur, om å være kunstner, om å leve et liv utenfor hverdagens mål og mening, og ikke minst om å forfølge sine egne mål til veis ende. Handlingen foregår i et gjenkjennelig meksikansk samfunn, og romanen har et utall av stemmer som bidrar med brokker av de to poetenes fortid.
Teksten er fragmentert, og leseren må selv bidra til å finne sammenhenger. Kristina Solum har tatt vare på de forskjellige fortellerstemmene på en forbilledlig måte. Med et vokabular som spenner fra det folkelige til det lærde, fra meksikansk sjargong til retoriske definisjoner, er Ville detektiver en krevende bok å oversette, men Solum har skapt en smidig norsk versjon. Samtidig markerer de spanske ordene hun har valgt å beholde, på en fin måte at dette er en fremmed tekst fra en annen kultur og et annet språkområde.
Stillheten
Forfatter: Attila Bartis. Oversatt fra ungarsk av Ingvild Holvik
Forlag: Cappelen Damm
Stillheten er en fortettet, kompleks og svart roman som fungerer på flere plan – som et stilistisk mesterstykke, som et dystert familiedrama og som en psykologisk studie. Handlingen, der den mannlige jeg-fortellerens forhold til en rekke kvinner står sentralt, utspiller seg i det kommunistiske og postkommunistiske Ungarn, og slik er romanen også en form for tidsbilde.
Utgivelsen tar opp i seg så mye smerte, dysfunksjonalitet og misantropi at den lett kunne tippet over i det ufrivillig parodiske. Når det ikke skjer, er det blant annet fordi bokens sterke språklige kvaliteter er så godt ivaretatt av oversetter Ingvild Holvik. Et desperat, monomant svartsyn blir fremstilt i en norsk språkdrakt som er utpreget bildeskapende og rytmisk. I den gjennomførte og overbevisende oversettelsen er prosaen både grov og elegant, skitten og poetisk, noe som lager virkningsfulle kontraster i teksten. Det er dermed all grunn til å gratulere oversetteren med et solid stykke arbeid.
Barne- og ungdomslitteratur
Jury: Ole Peder Moy, Stig Elvis Furset, Anne Kristin Lande, Cecilie Brun Løwe
Tonje Glimmerdal
Forfatter: Maria Parr
Forlag: Det Norske Samlaget
Under det befriende mottoet ”fart og sjølvtillit” setter Tonje Glimmerdalen fortellingen med samme navn i bevegelse. Vennskap og familierelasjoner, av alle slag, står som et sentralt og gjennomgripende tema. Et rikholdig, komplekst, fargesterkt og troverdig persongalleri fyller boka. Her er det en personlig fortellerstemme med overskudd og stor fortellerglede. Den språklige fortellergleden bokstavelig feier leseren gjennom historien. Boka har mange referanser til klassiske barnefortellinger og bruker disse på en original, forfriskende og nyskapende måte.
Det hjertet husker
Forfatter: Bjørn Sortland. Illustratør: Hilde Kramer
Forlag: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)
I denne fargesterke bildeboka blir vi kjent med og ikke minst nysgjerrig på den meksikanske maleren Frida Kahlo. Vi får et riss av livet og kunsten hennes via et fiktivt møte mellom kunstneren og en ung jente. Møtepunktene mellom disse to er smerte, sorg og savn. Dette er en enkel, men sterk fortelling om kjærligheten og det vanskelige livet. Med det tette samspillet mellom ord og bilde, mellom forfatter og illustratør, fungerer boka både som fortelling og som fagbok.
Jenteloven
Forfatter: Annette Münch
Forlag: Cappelen Damm
Det å være ung betyr å svinge mellom ytterpunktene. Det gjør også hovedpersonen i denne romanen. Overgangen fra en trygg tilværelse i en liten bygd til et tøft bymiljø blir brutal. Leserne får innblikk i et jentemiljø som vi ellers bare kjenner fra medieoppslag. Det handler om vennskap som tilsynelatende erstatter familie, men som blir et vrengebilde av hva vennskap burde være - og ikke minst hvordan det framstår som en overlevelsesstrategi. Og det handler om valg – både de man tar, utsetter eller de valg andre tar for en, og konsekvensene av dette. Det er rått og sårt, og skildra med en sjelden autentisitet.
Landet under isen
Forfatter: Lars Mæhle
Forlag: Det Norske Samlaget
Forfatteren velger en original vri på en populær sjanger i denne fantasyfortellingen. Han blander elementer fra krim med klassiske trekk fra fantasylitteraturen. Det gir en spennende litterær konstruksjon som framstår som krevende, men medrivende. Med raske sceneskift og et rikt, troverdig persongalleri drives fortellingen framover. Her møtes to forskjellige tidsplan, to forskjellige virkeligheter. Dette er en slags ur-fortelling, om å være den utvalgte, å få overlatt et ansvar man ikke kan velge bort, men bokstavelig talt må bære ansvaret for liv eller død til en hel verden. Dette er et ambisiøst prosjekt som forfatteren gjennomfører med støtt skrivegrep.
Skjønnlitteratur
Jury: Kjell Ivar Skjerdingstad, Gine Jonassen, Alf Kjetil Walgermo, Elisabeth Svånå.
Grense Jakobselv
Forfatter: Kjartan Fløgstad
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Kjartan Fløgstads roman Grense Jakobselv beveger seg på kryss og tvers gjennom åtti år av europeisk historie. Romanen demonstrerer og problematiserer de foruroligende sammenhengene mellom nazisme, dannelse, opplysning og humanisme.
Mot et historisk bakteppe avtegnes et epos om «vandreren og hans skygge», om hvordan historien ikke er fortidig, men levende tilstede i samtiden som politiske og eksistensielle gjengangere og blindgjengere. Her avkles individet, makten og ideologien som benekter at den er ideologi, på en sånn måte at leseren knapt kan unngå å se verden en smule annerledes.
Grense Jakobselv er en roman som, typisk for forfatteren, krever langsomhet, konsentrasjon og tankearbeid. Leseopplevelsen blir litt som en av de skyggevandringer den forteller om. Fortellingene avbryter hverandre uforutsigbart, men blir også selv avbrutt av overrumplende og dels svært vakre bilder. Språket er gjenstridig og utfordrende, men brytes av burleske og lattervekkende språkperler.
Aktualiseringen av historier som må fortelles på nytt og på nytt i en urovekkende speiling av vår tid, er mesterlig. Kulminasjonen i en grand finale der romanpersoner, lag og nivåer fortettes og sønderrives i en og samme bevegelse – heftig som en Hollywood-action, fortettet som i et Shakespeare-drama og inntrengende som i en roman av Garcia Marquez – er uovertruffen.
Min kamp. Første bok
Forfatter: Karl Ove Knausgård
Forlag: Forlaget Oktober
Min kamp 1 er første del i Karl Ove Knausgårds varslede seksbindsroman. Ikke desto mindre er boken et selvstendig litterært storverk.
Forfatterens sterke stil og evne til substansiell tenkning er til stede alt fra den suverene førstesetningen i boken: «For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.» Slik får Knausgård spent opp det omfattende eksistensielle lerretet med ett eneste pulsslag: For hjertet er livet enkelt. For mennesket er det motsatt.
I Min kamp 1 går Knausgård tettere på et menneske enn vi vanligvis opplever i litteraturen. Han utleverer sin hovedperson og sine omgivelser med nådeløst, men åpent blikk. At forfatteren åpenbart er sterkt forankret i sin egen biografi, gir romanen snarere et allmenngyldig enn et privat preg.
Hovedtemaet i boken er fortellerens forhold til sin far. Knausgård makter å skrive fram det komplekse forholdet på kompromissløst vis, med en overbevisende psykologisk innsikt. Her tvinnes tråder av skam, skyldfølelse, avstand, beundring og intim nærhet sammen til en dirrende litterær streng. Den får sin foreløpige avslutning i norsk litteraturs mest storslagne vaskescene.
Det er tårer, mange tårer i Min kamp 1, uten at Knausgård på noe vis blir sippete eller sentimental. Dette er også en kraftprestasjon ved romanen: Forfatteren makter å bevege hjertet, uten å la seg korrumpere av billige litterære triks.
Med Min kamp 1 har Karl Ove Knausgård skrevet en særdeles blodfull og interessant roman.
Vidunderbarn
Forfatter: Roy Jacobsen
Forlag: Cappelen Damm
Vidunderbarn er i hovedsak en fortelling om tre skjellsettende år i gutten
Finns liv, fortalt av Finn selv etter at han er blitt voksen. Romanen utmerker seg med et helt spesielt driv, en lavmælt intensitet og et lett og muntlig språk som aldri blir lettvint.
Et sterkt og godt forhold mellom mor og sønn får en solid utfordring da
Linda, Finns ukjente halvsøster, kommer inn i deres enkle og velordnede
blokktilværelse på Årvoll/Tonsen i Oslo. Jentebarnet, med sin forunderlige språkløshet og hjelpeløse uskyld, setter flere bevegelser i gang. For mor blir det påtvungne barnet et trollspeil som får henne til å se, og jobbe seg gjennom, sin egen fortrengte fortid. For Finn er Linda en klamp om foten, men veslesøsteren gir ham også muligheten til å ta ansvar – til selv å være den faren han aldri hadde. Samtidig fungerer også den interessante og hemmelighetsfulle leieboeren Kristian som en vag farsfigur for Finn.
Vidunderbarn skildrer en oppvekst som speiles i tiden og en tid som speiles i oppveksten. 60-tallet er tiåret som beveger seg fra «en hatt og en frakk til en flengende gitarsolo» – og dreiningen fra det tilsynelatende faste og disiplinerte og over i det grensesprengende og flytende korresponderer med romanpersonenes utvikling.
Identitetsskapende, avgjørende hendelser for barnets utvikling, sterke og
skjøre familiebånd, vennskap, komikk, solidaritet og samhold,
velferdssamfunnets fremvekst – alt er skildret med en språklig
oppfinnsomhet som aldri blir kunstig, og som bidrar til å løfte denne romanen
opp til en av årets beste utgivelser.
Tsjernobylfortellinger
Forfatter: Ingrid Storholmen
Forlag: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)
Ingrid Storholmen har skrevet en betydningsfull bok i form av en samling poetiske prosafortellinger med et klart miljøpolitisk engasjement.
Stemmene til ofrene benyttes for å skildre de brutale konsekvensene av ulykken ved reaktor 4 i Tsjernobyl. Enkeltskjebner beskrives nært og realistisk, og knyttes sammen av den skjebnesvangre vårdagen ved atomkraftverket i april 1986. Vi møter unge og eldre, kvinner og menn som har opplevd lidelser vi knapt kan tenke oss. Forfatteren forteller om sykdom og sorg, savn og ensomhet i en tilværelse full av frykt.
Storholmens språk er svært gjennomarbeidet og pregnant. Det samme gjelder komposisjonen, der bokens fragmenterte skildringer leder tankene hen mot den radioaktive spredningen etter ulykken. De korte scenene innledes med faktatekster om konsekvensene av atomulykker. Bruken av denne saklige informasjonen er med på å understreke det sterke politiske budskapet i boken.
Ingrid Storholmen har skrevet en god og viktig bok hvor hun kombinerer politisk og poetisk argumentasjon for at atomkraft ikke er løsningen på vår tids globale energi- og miljøkrise. Boken blir likevel ikke programlitteratur, men et forbilledlig eksempel på hvordan litteraturen kan søke å påvirke samfunnet vi alle lever i.
Sakprosa
Jury: Inger Ovell, Olav Hamran, Ane Farsethås, Silje Grøtan
Sin egen herre. En biografi om Jens Bjørneboe
Forfatter: Tore Rem
Forlag: Cappelen Damm
Tore Rems første bind av biografien om Jens Bjørneboe er en velskrevet, grundig og engasjerende framstilling av forfatterens barndom, ungdom og voksne liv fram til slutten av 1950-årene.
Med et sikkert språk skaper Rem interesse hos leseren, både for Bjørneboe som menneske og for biografens egne vektlegginger og resonnementer. Forfatteren gir seg tid og ro til nyanserte drøftelser av sitt kildemateriale og av alternative innfallsvinkler til biografiens objekt. Biografien leder leseren gjennom en tankevekkende skildring også av Bjørneboes samtid, der både oppveksten i en rederfamilie på Sørlandet og forfatterens engasjement i den antroposofiske bevegelsen belyses med nye opplysninger og perspektiver.
Til siste dråpe. Om oljens politiske økonomi
Forfatter: Helge Ryggvik
Forlag: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)
Forskeren Helge Ryggvik bidrar i ”Til siste dråpe” med et kritisk og annerledes blikk på den norske oljeformuen. Ryggvik tar utgangspunkt i en forståelse av oljeøkonomi som en politisk størrelse, og bringer med det inn nye perspektiver på hvordan vi forvalter oljen.
Norges politikk har på mange måter vært vellykket, mener Ryggvik. Men glansbildet av det norske oljeeventyret skjuler at vi har lagt oss til en mye raskere utvinningstakt enn planlagt, mens fundamentet for den norske oljepolitikken gradvis bygges ned -- til få protester.
Samtidig er Ryggvik svært kritisk til forståelsen av Statoil som et selskap som i sine internasjonale aktiviteter opptrer som en vennlig kjempe som maner andre land til fornuft, sikkerhet og samarbeid. Framstillingen gir vektige innspill til debatt om Statoils utenlandsengasjement og om utviklingen i olje-Norge. Til siste dråpe er en meningssterk, men også faglig fundert debattbok som fortjener å bli lest og diskutert.
Politi og røver
Forfatter: Kjetil Stensvik Østli
Forlag: Cappelen Damm
Journalist Kjetil Østlis bok Politi og røver tar oss med fra Tveitagjengens spede start på 1980-tallet til rettsaken etter Munch-ranet i 2006. Med sikker dramaturgi og et levende språk som kler stoffet og sjangeren, forteller Østli historien om hvordan både politi og røvere har mistet uskylden de siste tjue årene.
Ved å bruke seg selv og sin bakgrunn som akademiker og familiemann, skaper forfatteren samtidig en nødvendig kontrast til den tøffe politispaneren Johnny Brenna og kjeltringen Petter R. Hansen. Slik blir Politi og røver mer enn bare en spennende kriminalfortelling. Samtalene mellom ”den bebrillede akademikeren” og hans to intervjuobjekter gir et dokumentarisk innblikk i et miljø få har kjennskap til og blir også springbrett for en interessant diskusjon om mannsroller i dagens samfunn.
Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt
Forfatter: Helle Aarnes
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Helle Aarnes Tyskerjentene tar for seg et tema vi aldri blir ferdige med. For det var ikke bare noen få opphissede mennesker som etter krigen gikk ut i gatene og skamklipte jenter som hadde være sammen med tyske soldater. Aarnes skriver i sin veldokumenterte bok også om en institusjonell vold som gikk langt inn i det politiske systemet og rettsapparatet. Tyskerjenter som giftet seg med sine tyske kjærester ble som de eneste borgere i norsk historie fratatt sitt statsborgerskap, og Aarnes dokumenterer at det etter krigen fantes sterkt diskriminerende holdninger overfor de norsk-tyske barna i norsk forvaltning og helse- og sosialpolitikk.
Boken har skapt nytt engasjement rundt tyskerjentenes skjebne. Men selv om temaet fremdeles vekker sterke følelser, klarer Aarnes å beholde en saklig ro og balanse. Tyskerjentene vil klarlegge hva som skjedde og få tyskerjentenes historier frem i lyset, og balanserer på en fin måte mellom enkeltskjebner og et bredere historisk bilde.
Prisene deles ut i Gamle Logen, Oslo, torsdag 19. november kl. 17.00
