Opprørsk ungdomsroman fra Mikael Niemi

På originalspråket heter Mikael Niemis siste bok "Skjut appelsinen". På norsk har den fått tittelen "Bomb dem!" Begge titler gir mening ut i fra teksten. Men hvorfor har det norske forlaget valgt å trekke tittelen så langt? Man kan frykte sensasjonsiver; faktum er i alle fall at Niemi har latt seg inspirere av de finske skolemassakrene når han har skrevet denne svarte historien.
Som selvfølgelig ikke er uten komikk, det hadde vel ikke vært Mikael Niemi hvis ikke.

Les også: Populærmusikk fra Vittula

Se meg!

Bokens navnløse, 16 år gamle jeg-forteller henvender seg til leseren fra setning nummer to. Han er rasende: Han er en av dem som er middels i alt, har et middels utseende, og blir ikke virkelig "sett" av noen. Etter et mislykket forsøk på å oppnå oppmerksomhet hos skolens vakreste jente, innser han at han er sosialt død. Men i stedet for å la andre ta makten fra ham, begynner han å ydmyke seg selv, for å vise at han ikke lar seg kue og at han ikke er redd.

Språklig sterk

Mikael Niemi har et effektivt, hardtslående språk som passer godt til denne fortellingen. I det ene øyeblikket fremstår unggutten som hudløs, i det neste ser han seg selv som et geni, høyt hevet over de andre elevene, som han definerer som drittsekker eller idioter.

"Det slo meg at jeg kanskje var et geni. Jo mer jeg tenkte på det, desto mer sannsynlig virket det. Innerst inne var jeg unik, verden hadde aldri sett noe lignende. Jeg gikk langt utenpå alle andre. De så meg og følte kraften min, karismaen, jeg strålte så sterkt at de ble sjalu. (...) Prisen for min genialitet var ensomheten. Min overlegenhet gjorde at jeg ble for avstikkende i menneskeflokken. Jeg ble en utstøtt, en fremmed for dem. Det var ikke noe å gjøre ved. Ensom og hard skulle jeg vandre gjennom livet helt til en dag. En vakker dag... Til det hendte som måtte hende. Til mitt storverk kom, min asteroide-eksplosjon, og de aldri mer ville kunne glemme meg. Som i feber løp jeg til skrivebordet og lot det sprute:

Pennen er min pistol
Jeg skyter deg i øynene
Spruter ord i hjernen din
Tagger deg ned med min spray
Våkne for faen
Jeg vil at du skal våkne for faen
Våkne for faen
Jeg vil at du skal slutte å dø" (s 62-63)

Les også: Forventer flere massakre i Norden

Ord eller våpen?

Denne stormannsgalskapen er, sier psykologer, et fellestrekk for mange av dem som med våpen i hånd faktisk har angrepet sine skolekamerater. Niemis forteller angriper med språket; han skriver rammende, rasende dikt, men, som han sier: "Språket er min pistol". Verre er det med den tause og nerdete vennen Pålle. Hans ordløse frustrasjon kan vise seg å bli langt farligere.

Mikael Niemi, som er godt oversatt av Erik Johannes Krogstad, forstørrer velkjente ungdoms-følelser som ensomhet, forelskelse, konflikt med foreldre, mangel på selvtillit, eller nettopp følelsen å være misforstått men utvalgt. Jeg kan kjenne igjen trykket og har ingen problemer med å forstå at et så voldsomt sinne kan oppstå. Men for meg blir forfatteren for lettvint når han begrunner ekstreme tanker (og handlinger) med en fattig alenemor eller en voldelig far. Verden er mer kompleks enn som så.

Klassisk tematikk

"Bomb dem!" er en sviende ungdomsfortelling i kategorien "sint og forsmådd ung mann må lære seg å leve i verden eller gå under". En klassisk tematikk, som dessverre er ytterligere aktualisert gjennom angrep i USA, i Finland, og som også har slektskap til den ubeskrivelige volden som ble begått her i landet for snart et år siden.

På minus-siden noterer jeg et vel tradisjonelt og fastlåst typegalleri - i tillegg til en forenklet psykologi. På pluss-siden spraker Niemis fandenivoldske språk og hans overrumplende humor gnistrer i det nattsvarte mørket.