Hopp til innhold

Hole på repeat

ANMELDELSE: «Tørst», den ellevte boken om Harry Hole, er spennende. Håndverket er upåklagelig. Men har vi ikke lest dette før?

Jo Nesbøs Tørst

I «Tørst» blir et drapsoffer funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen og kroppen tappet for blod.

FORFATTER: Jo Nesbø

TITTEL: Tørst

FORLAG: Aschehoug

Jo Nesbø har skrevet bøker om Harry Hole i tjue år. Da en nykter Harry sto der mot slutten av «Politi», den tiende romanen, og hadde giftet seg med Rakel Fauke hadde alt falt på plass, også Harrys privatliv. Det Sjöwall & Wahlööske imperativ var også oppfylt: en krimromanserie bør inneholde 10 bind. Så da var det vel slutt, tenkte mange av oss. Sant å si hadde det også vært helt ok, mens det ennå var saft igjen i Harry Holes sitron.

Ny runde

Jo Nesbø

Det er 20 år siden Jo Nesbø debuterte som forfatter med romanen «Flaggermusmannen».

Foto: Thron Ullberg

Samtidig har vi sett det før; å slutte er ikke lett. Skotske Ian Rankin lot den gode John Rebus gå av med pensjon da tiden var inne. Da anledningen bød seg i form av endrede pensjonsregler, var han brått tilbake. Slik ble det også med Harry Hole, dette egenrådige stuntet av en politimann, med flere lik i lasten og fyllekuler på CVen enn vi orker telle: Den 21. mars lanseres «Tørst», Hole-roman nummer elleve.

Er glasset halvfullt, eller er det halvtomt? Dette munnhellet av et spørsmål ruslet forbi flere ganger mens jeg pløyde de drøyt 500 sidene det tar Harry Hole å fange den foreløpig siste, bokstavelig talt blodtørstige seriemorderen som jager skrekken inn i osloborgernes småbyfred. En vampyrist er på ferde.

Hole ut av retretten

Det starter i en liten bar på Oslo øst. En ung kvinne møter en mann hun har fått kontakt med via sjekke-appen Tinder. Fyren svarer ikke til forventningene, kvinnen går hjem. Der venter morderen og hans våpen – et gebiss av jern. Han biter og drikker. Snart dør en kvinne til. Denne gangen er blodet fortært med en dash sitron. Alarmen går igjen: en seriemorder er løs. Katrine Bratt leder etterforskningen sammen med resten av våre venner fra politihuset på Grønland. Bare Harry Hole er ute av det. Han underviser på Politihøgskolen og lever fredelig, til og med lykkelig, med sin Rakel i Holmenkollåsen.

Det varer ikke lenge. Byens korrupte politimester Mikael Bellmann er i ferd med å bli landets nye justisminister og kan ikke ta sjansen på at et stort antall årelatte mordoffer skal grise til fasaden hans. Harry Hole presses inn i etterforskningen. Det passer morderen godt, de to har møttes før.

Klassisk seriemord

Jo Nesbøs Tørst

«Tørst» er Nesbøs 11. bok om Harry Hole.

Seriemorderkrim er blitt et eget fag og Jo Nesbø kan det ut og inn. «Tørst» er bygget opp på klassisk vis: bestialsk makabre drapshandlinger, begått av en morder som hverken kan eller vil holde opp, spor og villspor serveres så vel politifolkene som leserne. En psykolog ankommer fortellingen, så en til. Før vi er halvveis har Nesbø antydet og sannsynliggjort flere ulike gjerningsmenn. Alt mens blodet bokstavelig talt fortsetter å renne, og spøkelsene deiser nådeløst og traumedrivende ut av Harry Holes mentale skap.

Jeg innrømmer gjerne å ha lest mer enn min andel av seriemorderromaner. Kanskje er dét en årsak til at jeg ikke klarer å mobilisere mer engasjement for enda et kapittel i den lange Hole-historien. Jeg kan uansett ikke fri meg fra følelsen av å ha lest dette før. Det finnes rett og slett grenser for hvor mange variasjoner en seriemorderjakt kan skrives inn i.

Apokalyptisk og brutal

Ingen kan ta fra Nesbø et godt håndlag med fortellerkunsten, men for hver bok blir et underliggende mønster mer tydelig. En slags sjablong eller et rammeverk der handlingselementene og psykologien fylles inn. Jeg sier ikke at Nesbø arbeider slik, men kanskje er Harry Hole så velprøvd nå at han er blitt rutine. Det er en stygg tanke, men selv når selvdestruktiviteten og fylla truer Holes livsdyktighet, sniker den seg inn: jaja, så var vi der igjen.

Gebisset av jern gir ganske direkte assosiasjoner til det utspekulert motbydelige drapsvåpenet i «Panserhjerte» fra 2009. Psykologien omkring begrepet vampyrisme er mer interessant og gir et godt bidrag til å holde interessen for fortellingen og løsningen oppe. Slutten er som den bruker å være, apokalyptisk og brutal, med et innslag av happy ending.

Svaret på spørsmålet i starten, om glasset er halvfullt eller halvtomt, vil variere med leserens ståsted. Lest som rendyrket atspredelse, uten for mange forbehold, er «Tørst» bryet verdt. Som kriminallitteratur fra en mester i faget, er boken ordinær. Helt sikkert er det at «Tørst» ikke blir den siste romanen om Harry Hole.

  • Anbefalt videre lesning:

Jo Nesbø

AKTUELL: Jo Nesbø.

Foto: Nina Nordbø / NRK

Norges krimkonge svarer på 11 kjappe spørsmål om frykt, fotball, litteratur, TV-serier og om hvordan han selv helst ville blitt drept. Om han måtte velge. Les saken

  • Flere anmeldelser fra NRK
Neil Gaimans Norse Mythology

«Norse Mythology» av Neil Gaiman og «Edda» av Jon Fosse: Jon Fosse og den britiske fantasyforfatteren Neil Gaiman har laget hver sin versjon av eddadiktningen. De har ikke mye til felles.

Ære være mine døtre av Lene Wold

«Ære være mine døtre. En fars fortelling om å drepe sitt eget barn»: «Ære være mine døtre» er brutal, men innsiktsfull lesning om æresdrap i Jordan.

Harehjerte av Ingrid Melfald Hafredal

«Harehjerte» av Ingrid Melfald Hafredal: Ingrid Melfald Hafredals «Harehjerte», er så innsiktsfull og reflektert at den kunne vært en dokumentar.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober