Hopp til innhold

Oversiktlig om mulig president

ANMELDELSE: Boken «Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa» pløyer ikke dypt, men er en solid, journalistisk og lettlest oversikt over de nye høyrevindene. Hvor mye nærmere vi kommer aktøren Marine Le Pen, er en annen sak.

Leder for Nasjonal-front, Marine Le Pen

Den første omgangen av det franske presidentvalget er 23. april. Marine Le Pen, en av de mest innflytelsesrike høyrepopulistene i Europa i dag, har vært blant de fem kandidatene med størst oppslutning.

Foto: ROBERT PRATTA / Reuters

  • TITTEL: Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa
  • FORFATTERE: Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask
  • FORLAG: Cappelen Damm

Den 23. april avvikler Frankrike første omgang av sitt presidentvalg. Det har lenge sett ut til at Marine Le Pen, lederen av Front National sitter med sterke kort. Kanskje går hun lett til andre omgang, kanskje kan hun til og bli «Marine Présidente», slik valgparolen lyder.

Innsikt og oversikt

De to journalistene Elin Sørsdahl (TV2) og Alf Ole Ask (Aftenposten) har med sin bok «Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa» satt seg fore å gi oss en oversikt over hva som foregår i fransk politikk og befolkning, og hva fremveksten av høyrepopulistiske partier betyr for Europas fremtid, hva fenomenet skyldes. Og som tittelen antyder, boken er delvis et portrett av Marine Le Pen.

Men altså: hva høyrepopulisme innebærer – hva slags politikk det er snakk om, bakenfor retorikken og alt oppstuss, der lykkes boken godt i å formidle innsikt og oversikt. Vi får en god innføring i hvordan disse bevegelsene har oppstått og hvordan de har utviklet seg. Hovedvekten ligger på det franske Front National. Det journalistiske engasjementet går tydelig frem av teksten. Boken er skrevet med innsikt og distanse på samme tid.

Solid journalistisk håndverk

Marine Le Pen-bok av Sørsdahl og Ask

I boken gir Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask også plass til franske velgere som får begrunne sin støtte til Le Pen og hennes parti.

Høyrepopulismen i Europa har mange fellestrekk over landegrenser, men det finnes også mye som skiller de ulike bevegelsene og partiene fra hverandre. Boken får dette frem, først ved den oversiktlige gjennomgangen av de ulike partiene og deres nåværende ledere, dernest ved å vise hvor vanskelig det lenge var å samle dem til én politisk gruppe med innflytelse, og dermed makt, i EU-parlamentet.

Boken er fremfor alt solid journalistisk håndverk, skrevet av to erfarne utenriksjournalister som i mange år har dekket europeisk og amerikansk politikk. De to har også vært bosatt i Frankrike i en årrekke og kjenner EU-problematikken ut og inn, helt tilbake til Maastrichtstriden og frem til Brexit.

Boken beskriver godt partienes behov og innsats for å rense partiene for de mest ytterliggående elementene, gjøre seg mer stuerene, samtidig som de ikke vil miste brodden og slippe konkurrenter til. Også dette er gjort med innsikt og en viss snert.

Gir plass til franske velgere

Mest interessant, i alle fall for denne leseren, er forsøkene på å avdekke årsaker til at høyrepopulismen har fått all denne vind i seilene. Et spill på innvandringsfrykt og terrorfare er bare begynnelsen. Den omfattende EU-motstanden, mistro til «elitene», økonomiske kriser. Medienes egen jakt på det spektakulære har åpnet studiodørene for hardtslående og karismatiske politikere.

Samtidig har sosiale medier gjort det lett å hevde sin sak uten innblanding fra kritiske journaliststemmer. Alt har kommet til populistene som bestilt og de har kjent sin besøkelsestid. Forfatterne viser til europeiske mediekritikere og skriver: «(…) at journalistene i sin iver etter det folkelige og noen som tør si det som det er, gir høyrepopulismen lett tilgang. Og de høyrepopulistiske partiene leverer varene. (…) Lederne er karismatiske eller politikere med personligheter som skaper reaksjoner. Provokasjoner er et middel for dem».

Underveis i teksten gir Sørsdahl og Ask plass til vanlige, franske velgere som får begrunne sin støtte til Marine Le Pen og hennes parti – befriende fritt for kommentarer og ironisering.

Kommer i rett tid

Om vi så kommer den politiske og menneskelige karakteren Marine Le Pen nærmere, er et mer åpent spørsmål. Vi får vite det nødvendigste, om oppvekst, vei til politikken, de etter hvert dype konfliktene med faren Jean Marie Le Pen, grunnleggeren av Front National.

Den alminnelig oppegående nyhetskonsument blir neppe mye klokere, vet det meste fra før. Dette er allikevel ikke et viktig argument mot Sørsdahl og Asks bok. Den kommer i rett tid, er lettlest og tilgjengelig. Leseren sitter igjen med mer kunnskap og er bedre forberedt på å følge avgjørelsen av den franske presidentvalgkampen.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
De døde, Christian Kracht

«De døde» av Christian Kracht: « I «De døde» stiller sveitsiske Christian Kracht den sulten vi ikke visste vi hadde, etter å få vite hva som skjedde i skjæringspunktet mellom kultur og politikk i Tokyos salonger i det herrens år 1933. »

Lionel Davidsons Ravnen

«Ravnen» av Lionel Davidson: « At Lionel Davidsons utmerkede spenningsroman «Ravnen» kommer på norsk etter tjuetre år, er godt nytt i beste påsketradisjon – innfrosset i dramatisk handling og arktisk-litterært neglebitt. »

Dette skjer ikke

​«Dette skjer ikke» av Ida Lórien Ringdal: « Ida Lórien Ringdal har skrevet en diktsamling om den ugjengjeldte kjærligheten. »

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober