Jeg føler for lite når jeg leser Magnhild Folkvords biografi om forfatteren Magnhild Haalke fra Vikna i Nord-Trøndelag. Et vakkert maleri av henne, signert ektemannen og kunstmaleren Hjalmer Haalke, pryder forsiden på boken. Han kunne male, og alt tyder på at Haalke også var et eksepsjonelt talent. Hennes debutroman «Allis sønn» ble oversatt til flere språk, og fikk overstrømmende mottakelse.
Men hvem var hun? Det er noe distansert over Folkvords portrett av hovedpersonen. Et eller annet sted brenner det i ethvert menneskeliv, og det er biografens oppgave å la dette dramaet komme til syne. På et fotografi ser vi Magnhild sitte henslengt på sofaen sammen med Hjalmar. Det pirrer nysgjerrigheten. Hvordan var egentlig dette ekteskapet?
Anmeldt av stortingspresident
Hvorfor ble hun glemt? Hun ble anmeldt av alle de toneangivende kritikerne i samtiden – de fleste menn. Folkvord siterer raust fra anmeldelser fra kanoner som Inger Hagerup, Johan Borgen, Barbara Ring og Ragnvald Skrede. Hun ble til og med vurdert flere ganger av Høyres legendariske stortingspresident C.J. Hambro! Det som da gjenstår er en lidenskapelig lesning fra et samtidig ståsted. Hva er virkelig verdt å forsvare, og hva virker datert av det Haalke produserte fra den sene debuten i 1935 til hun avsluttet forfatterskapet med memoarboken «Mot nytt liv» i 1978? Det er noe pliktskyldig over Folkvords gjennomgang av forfatterskapet, og da blir også svaret på hvorfor hun er havnet så til de grader i skyggen av kolleger som Olav Duun, Kristofer Uppdal og Sigrid Undset stående ubesvart.
Ser barn som er annerledes
Det betyr ikke at boken er uinteressant. Magnhild Folkvord har mange års fartstid som journalist i Klassekampen. Hun har gjort et grundig kildearbeid, og tar ikke alle utsagn fra Haalke for god fisk. Voksenverdenens evne til å takle barn som er annerledes, ser ut til å gå som en rød tråd gjennom forfatterskapet. Dette temaet behandler Magnhild Haalke blant annet i romanen «Trine Torgersen» fra 1940, som også satt lærerinnenes kår i skolevesenet på dagsorden på en måte man ikke hadde sett tidligere. I sin skildring av dette kampskriftet makter også biografen Magnhild Folkvord å vekke min nysgjerrighet.
Passer for deg som:
- er på jakt etter nye helter i norsk litteratur
