I en tid med mye skrål fra de politisk ytterliggående, kan hovedpersonen i somaliske Nuruddin Farahs nye roman ha beroligende effekt. Mugdi er en aldrende mann, som etter mange år som diplomat slår seg ned på Oslos vestkant. I sin alders høst håper han å kunne dyrke sin lidenskap, som av alle ting er å oversette en roman av den norske mellomkrigsforfatteren Ole Røldal til somalisk.
Den drømmen blir forvandlet til et mareritt når sønnen slutter seg til den islamistiske terrorgruppen al-Shabaab. Når handlingen i romanen begynner, er han allerede sprengt i filler av en bombe i utkanten av den somaliske hovedstaden Mogadishu.
Ikke lenge etter kommer sønnens enke og hennes to barn til Oslo, og blir innlosjert i en leilighet i bydelen Grønland. Enken fremstår som ytterliggående islamist.
Spredt for alle vinder
Etter svigerdatterens ankomst, må Mugdi og kona kjempe en kamp på flere fronter. De må redde de to barnebarna ut av den islamistiske indoktrineringen de har vært utsatt for, og samtidig klare å holde den skjøre familien sammen.
«North of dawn» er Nuruddin Farahs andre bok i en planlagt trilogi, som tar for seg skjebnen til somaliere som ble spredt for alle vinder i kjølvannet av den somaliske borgerkrigen.
Handlingen utspiller seg i tiden rundt 22. juli 2011, og også denne terrorhendelsen spiller en mindre rolle i boken. To av de myrdete ungdommene på Utøya var norsksomaliere. Forfatteren hedrer begges minne ved å skrive en av dem inn i sin fortelling.
I etterordet går Farah til det uvanlige skritt å oppgi kilder. Her får vi vite at han blant flere andre bøker har lest både Åsne Seierstads «En av oss» og Aage Borchgrevinks «En norsk tragedie» i researchfasen. Det ser ikke ut som han har rukket å lese Seierstads «To søstre», som jo også har en somalisk familie i Oslo i handlingens sentrum. Begge bøker er å forstå som vitnesbyrd fra en periode i norsk historie, der terroren ikke lenger var noe som pågikk langt borte, men som også rammet oss.
En snakkesalig familie
Rent fortellerteknisk er Nuruddin Farahs bok også noe for seg selv. Vi får være med inn i en familie, der det snakkes ustanselig. Det er som om noe ikke har skjedd før det er gjenfortalt og gjennomdiskutert av romanens mildest talt viltre persongalleri. At fortellingen så til de grader er samtaledrevet krever noe tilvenning for en leser som er flasket opp på norsk, fåmælt realisme. Det er som om talekoret understreker romanens grunnleggende demokratiske sinnelag. Det finnes flere sannheter. Meningsbrytningen mennesker imellom er det avgjørende.
Veien til å skjønne hvem vi er kan også gå via en verdenskjent somalisk forfatter.
Det er all grunn til å våge seg over dørstokken når Nuruddin Farah inviterer til selskap hjemme hos familien til Mugdi.
Passer for deg som:
- liker flerstemmige romaner, der det kjente fremstår i nytt lys
