NRK Meny
Normal

– Jeg er både Balkan-Bekim og Norge-Bekim

For første gang skriver den post-jugoslaviske forfatteren Bekim Sejranović på norsk. Han er ikke redd for å harselere med «landet som reddet livet hans».

Bekim Sejranović på Sava

FANGET I LIVET LANGS ELVA: – For hver eneste bok bruker man hele liv, og jeg blir svært fanget i det jeg skriver om. Etter at boka har kommet ut på bosnisk, håper jeg at jeg kan komme meg ut, så jeg kan begynne og leve og skrive igjen, sier Bekim Sejranović.

Foto: Privat

Bekim Sejranović flyktet fra Balkan-krigen til Norge i 1993. Som forfatter, litteraturkritiker og oversetter har han levd halve livet sitt som nordmann, men beskriver seg selv som en nomade uten hjem.

Denne høsten spinner han videre på Mark Twains tidløse ungdomshelt, med den selvutleverende romanen «Din sønn, Huckleberry Finn».

– Som forfatter føler jeg meg egentlig fremmed alle steder. Jeg føler meg mest bosnisk når jeg er i Norge, og mest norsk når jeg er på Balkan, men jeg føler meg aldri helt hjemme, sier Sejranović.

Vil sette søkelyset på norsk rusproblematikk

På Balkan er Bekim Sejranović i dag en kjent og prisbelønt forfatter, men tilbake i Norge kjenner de færreste navnet til den post-jugoslaviske forfatteren. Med sin første egenskrevne norske roman, «Din sønn, Huckleberry Finn», forteller Sejranović en røverhistorie om rusavhengighet, virkelighetsflukt, vennskap og tapt barndom.

Din sønn, Huckleberry Finn

EN INTERTEKSTUELL ROMAN: – Huckleberry Finn klarer aldri vokse opp, han leter etter en fullkommen frihet som ikke finnes. Det prøver jeg også å si i min roman, sier Sejranović

Foruten historien som utspiller seg på livets elv, er det norske samfunn i relativt stor grad gjenstand for Sejranovićs kritiske penn. Norsk rusproblematikk, pappagutter, Knausgård, mantraet «å bo i verdens rikeste land» er alle temaer som Sejranović harselerer med. Som nordmann håper han lesere ikke vil oppfatte romanen som et blikk utenfra.

– Jeg er norsk statsborger, jeg har bodd i Norge i mer enn halvparten av mitt liv, og som norsk føler jeg det er rom for å spytte på mitt eget land hvis jeg skulle ha et behov for det, sier Sejranović.

Jeg skammet meg da jeg skjønte at her var det noe som skurret, og jeg skammet meg på vegne av disse barna. Jeg satte meg ned og begynte å skrive denne boka og med vilje kastet jeg drit på god gamle Norge, landet som reddet livet mitt kan du si

Din sønn, Huckleberry Finn (side 98)

– En fortellingen fortalt av flere «meg»

Bekim Sejranovic

SELVUTLERENDE FORFATTERSKAP: – Å skrive for meg er som å kaste opp, det er tungt underveis, men når jeg er ferdig føler jeg meg mye lettere, sier Sejranović

Foto: http://www.mladinska.com

Satt til både Oslo og den samme kroatiske elvebredden Sejranović selv vokste opp ved, er det ikke til å komme bort ifra at boka føyer seg inn i høst-romanenes selvbiografiske rekker.

– Bekim fra Norge og Bekim fra Balkan er som to forskjellige personer. De har forskjellige språk, og de har vidt forskjellige posisjoner i samfunnet. Men ikke bare det, jeg er ikke bare en forfatter, jeg er også en person som liker å seile på elven, jeg er også en fyr som har problemer med avhengighet, så denne fortellingen blir fortalt av flere «meg», sier Sejranović.

Et brev til en fraværende far

Skrevet som et åpent brev, fungerer «Din sønn, Huckleberry Finn» som en håndstrekning til Sejranovićs fraværende far. Om faren leser boka, håper Sejranović at faren vil forstå hans lengsel etter et ordentlig far-og-sønn-forhold.

– Tittelen er som en signatur på slutten av et brev. I romanen dør «Gammer'n», men i virkeligheten lever faren min i Melbourne. Vi har ikke kontakt. En dag håper jeg at min far vil komme fra Australia, kjøpe en stor båt og bruke tid sammen med meg før en av oss dør, sier Sejranović