NRK Meny
Normal

Vitamininnsprøytning fra Elfenbenskysten

Tegneserien «Aya fra Yopougon» er blitt en verdenssuksess - nå bør nordmenn få øynene opp for den driftige damen.

Aya fra Yopougon

Kjærlighetsintriger, modellkonkurranser, skoleambisjoner. En amerikansk såpeserie, tror du? Nei, «Aya fra Yopougon» er virkelighetsskildring fra Elfenbenskysten, fortalt av Marguerite Abouet og tegnet av Clément Oubrerie. Tegneserien treffer lesere i Europa så vel som i Afrika, og nå er hele serien tilgjengelig på norsk.

En jente som deg og meg

Aya er 19 år. Hun er vakker og klok, et dydsmønster som heller vil gå på skolen enn å gå på byen med venninnene sine. En ikke helt vanlig jente, kanskje, men vanlig nok til at hun kunne bo hvor som helst; i Oslo, i Tokyo, i Paris. Hun bor i Yopougon, en bydel i Abidjan, den største byen i Elfenbenskysten.

Hun er er en afrikaner med livet foran seg, en jente som krangler med faren, som leser lekser, som pynter seg og avviser innpåslitne gutter.

Aya er gjenkjennelig, hun er tøff, og hun er hovedperson i Marguerite Abouet og Clément Oubreries tegneserie. Den forteller om dagliglivet i Yopougon, om store og små hendelser i livene til et dusin mennesker, som alle omkranser Aya og hennes familie.

Sesong 2

I fjor kom den første boken om Aya på norsk, utgitt og oversatt fra fransk av Alexander Leborg, som driver lille Minuskel forlag. I år slapp han andre og avsluttende bind og må sies å ha gjort et scoop ved å sikre seg bøkene til norsk. Og oversettelsen er god. Leborg har beholdt den utpreget muntlige tonen, med utrop som O! og Dêh! Også en del ivorianske ord og begreper er beholdt, noe som bygger identitet og personlighet til skikkelsene og stedene som skildres (ordene er forskriftsmessig forklart i en egen ordliste bakerst i bøkene).

At persongalleriet også ligger bak i boken som bonusmateriale, er godt tenkt; det er ikke bare-bare å holde oversikt over båndene mellom tenåringsjentene og familiene deres.

Suveren strek

Marguerite Abouet Aya

I Frankrike er fortellingene om Aya utgitt som seks enkeltstående fortellinger, den første kom i 2005.

Fortellingene fenger, skikkelsene er utlagt med tydelig personlighet, og det er noe som også i høyeste grad gjelder Clément Oubreries slående tegninger. De er fargemettede; ja da, vi er i det varme Elfenbenskysten med rustrød sand, dypgrønne skoger, mønstrede boubouer (som i ordforklaringen er definert som en tradisjonell klesdrakt). Men vi er også i Paris, der det i «Aya fra Yopougon. Sesong 2» regner grått og kaldt, i alle fall de første ukene frisøren Innocent oppholder seg der, og prøver å finne menneskelig varme.

Oubrerie gir sjel til skikkelsene, oftest ved bruk av blikk og ansiktsuttrykk i tette møter mellom folk. Han tegner tradisjonelle ruter med et utsnitt i halv- eller helfigur. Men han veksler også med helsider og mer distanserte oversiktsbilder, og det mangler ikke på detaljer, enten vi er i et bilverksted, på et bønnemøte eller på metroen. Oubrerie legger inn akkurat så mye informasjon vi trenger for å kjenne igjen og forstå; han er ikke av den småpirkete, nitide typen, tegningene preges mer av kraft og bevegelse enn ren naturalistisk gjengivelse.

Inn med tegneseriene!

Lenge var tegneserier ensbetydende med underholdning for barn her til lands. Slik er det ikke lenger, Brageprisen til Steffen Kverneland for «Munch» er et tegn på det. I Frankrike er markedet for tegneserier for voksne enormt - bøkene til Marguerite Abouet og Clément Oubrerie har da også solgt i hundretusener.

Intervju med Marguerite Abouet, som har skrevet om ungjenta Aya fra Elfenbenskysten. (Sendt i Kulturhuset 26.3.12) Reportasje. Hør henne fortelle om boken. Intervjuet av Anne Cathrine Straume.

Hør forfatteren fortelle om figuren Aya, i Kulturhuset.

Jeg liker godt at Marguerite Abouet har valgt en ung, smart kvinne som hovedperson og at hun - ikke slemt, riktignok, men likevel - henger ut en type ivoriansk patriark, som helst vil ha kontroll på familien sin, men som selv turer frem både med utroskap og uansvarlig oppførsel. Blir det latterliggjøring? I noen tilfeller ja, men det blir som oftest av helt konkrete personer og ikke av mannen som sådan. Selv har Marguerite Abouet, som har bodd i Paris siden hun var 12 år gammel, sagt at hun ikke har noe politisk budskap. Hun vil vise europeere at afrikanere og europeere er likere enn mange tror, nettopp ved å bruke humor og dagligdagse utfordringer i fortellingene sine

Abouet har med fynd sagt at hun vil vise frem afrikanere som lever, ikke afrikanere som dør. Det greier hun usedvanlig godt - i samarbeid med tegneren Clément Oubrerie.