NRK Meny
Normal

Fra Nürnbergprosessene til Schindlers liste

Anette H. Storeide forteller i "Arven etter Hitler" om tyskernes oppgjør med nazifortiden med kjølig presisjon. Dette er et imponerende oversiktsverk over det tyske krigsoppgjøret både i Øst- og Vest-Tyskland.

Arven etter Hitler

Forfatteren av boken 'Arven etter Hitler', Annette H. Storeide, har tidligere utgitt 'Tidsvitner - fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen.

Foto: Gyldendal forlag

Krigsoppgjøret fortonet seg svært annerledes i Øst- og Vest-Tyskland. Etter Nürnberg-prosessene i november 1945, ble nazister og SS-folk raskt intergrert i det vesttyske samfunnet. I øst ble DDR erklært "antifascistisk" og nazismen sett på som et avsluttet kapittel etter at DDR ble grunnlagt i 1949.

Modig

Norske Anette H. Storeide (f.1976) har i boken «Arven etter Hitler. Tysklands oppgjør med naziregimet» samlet de viktigste kapitlene i historien om det tyske krigsoppgjøret fram til i dag. Dette er et modig prosjekt med tanke på at dette må være en av de feltene det forskes mest på i Tyskland, men også i utlandet.

Allikevel kan det godt være at også tyskerne mangler en populær fremstilling som tilbyr en oversikt over krigsoppgjøret i de to tyske statene frem til i dag, slike Storeide her tilbyr. "Arven etter Hitler" er en svært lite norsk bok. Det norske perspektivet gjorde Storeide seg ferdig med i den forrige boken "«Tidsvitner. Stemmer fra Auschwitz og Sachsenhausen» (2006). I den boken, skrevet sammen med litteraturprofessor Jacob Lothe, fortalte sju norske overlevende om sine krigsopplevelser.

Krevende intervjuer

Storeide har jobbet med tidsvitner i forbindelse med sin doktoravhandling i germanistikk, og behersker denne krevende intervjuformen svært godt. I "Arven etter Hitler" gjengir hun intervjuer med sju tyske tidsvitner.

De eldste tilhører den siste generasjonen overlevende, mens de yngste er født sent på sekstitallet. Gjennom disse intervjuene, hvor intervjuobjektet kommer til orde relativt uformidlet, blir vi kjent med mennesker som opplevde jødeforfølgelsene på nært hold (eller som hadde foreldre og besteforeldre som gjorde det), og som havnet i enten Øst-eller Vest for jernteppet etter krigen. Disse historiene er både interessante, gripende og talende.

Viktige milepæler

Som en kontrast til disse nære fortellingene, gjennomgår forfatteren de viktigste hendelsene i den tysk-tyske bearbeidelsen av fortiden. Tonefallet i denne (hoved)delen av boken er påfallende kjølig registrerende og refererende. Mangelen på "jeg" - fortelling og dramatisering er nesten uvant i dagens litterære landskap.

Arven etter Hitler

Boken 'Arven etter Hitler'.

Foto: Gyldendal forlag

Og svært befriende. Det viktige er at forfatteren har alle de viktige milepælene i den tyske debatten, og det har hun så langt jeg kan se. Hun har med de rent politiske hendelsene, som Nürnbergprosessene, prosessene mot Auschwitz-adjutanten Robert Mulka og Nazi-byråkraten Adolf Eichmann. Hun sammenligner Helmut Kohls problematiske forhold til jødeutryddelsene med president Richard von Weissäckers viktige tale, der han påtok seg ansvaret for jødeutryddelsene og den 2. verdenskrig som tysker.

Boken blir ytterligere styrket som oversiktsverk av at Storeide har lest og innreflektert debatten om nazi-tiden i filmer som "Holocaust", "Schindlers liste" og "Der Untergang", og i viktige bøker som "Hitlers villige hjelpere" av Daniel Goldhagen og "I krabbegang" av Günter Grass.

"Arven etter Hitler. Tysklands oppgjør med naziregimet" er en sjelden mulighet for en norsk lesere til å ta del i den tyske debatten gjennom seks tiår. Det er bare å ta av seg hatten for dette grundige oversiktsverket, som burde ha potensial langt utover Norges grenser.