NRK Meny
Normal

Viktig lektyre

Nyttig forskning om norsk barnelitteratur løftes hvert år frem i "Årboka litteratur for barn og unge". En uvurderlig utgivelse for alle som jobber med barnebøker.

Barn leser

'Årboka litteratur for barn og unge' er redigert av Karin Beate Vold og Per Olav Kaldestad.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Årboka litteratur for barn og unge
Foto: Samlaget

For bokåret 2008 kom det ut 1158 bøker for barn og unge her i landet, fordelt på ulike sjangre og forskjellige opphavsland. Av dem er 567 romaner, 308 bildebøker og bare 11 lyrikk. 502 av de oversatte bøkene kommer fra engelsk, 100 fra svensk, så følger oversettelser fra dansk, tysk og fransk. Bare én barnebok ble oversatt fra samisk i 2008.

Alt dette - og mer statistikk - står å lese i "Årboka litteratur for barn og unge", som er utgitt av Samlaget og redigert av Karin Beate Vold og Per Olav Kaldestad gjennom en årrekke. Nyttig informasjon er også den solide oversikten over artikler, forskningsarbeid og avhandlinger om barnelitteratur som publiseres hvert år.

Kulturelt mangfold

Integrering og kulturelt mangfold er et hovedtema i årets utgave. Det er bra, for her diskuterer og problematiserer artikkelforfatterne et område som får stadig større plass i norsk barnelitteratur.

I Tonje Volds artikkel om barnelitteraturens fortellinger om hvithet trekkes linjene tilbake til danske Halvdan Rasmussens lekne barnerim, der svarte ble holdt frem som rare og morsomme, via Roald Dahls "Charlie og sjokoladefabrikken", der fabrikkeier Willy Wonka har importert en hel stamme av afrikanske pygméer (ompa-lompaene) til arbeid i fabrikken, noe som i sin tid raskt ble assosiert med tidligere tiders slavehandel - og frem til Arne Svingens "Heart of darkness" - inspirerte ungdomsroman "Svart elfenben", som fikk Brageprisen i 2005.

Tonje Vold holder frem at den svarte i dagens barnelitteratur som regel er venn eller hjelper til helten, som er hvit. Reisen til Afrika blir i "Svart elfenben" en reise "som handler om helten selv, hans erfaringer av hvithet som testes ut mot svarthet i den svartes rette, grusomme element". Dette er godt observert og viktig å diskutere. Blir skikkelser av annen etnisk opprinnelse enn den norske bare et redskap for å definere "den norske" eller "det norske"?

Også Torill Strand skriver informativt om generaliseringer i sin artikkel "Innvandrere i litteraturen - individer eller grupperepresentanter?"

Tegneserier i støtet

Denne trettende utgaven av Årboka byr på flere fine artikler. Rune Belsvik portretteres, Åsfrid Svendsen skriver om Tormod Haugens fantastiske forfatterskap to år etter at en av norsk barnelitteraturs fremste ambassadører gikk bort. Og ikke minst skriver Morten Harper en grundig artikkel om tegneserieromanens tradisjoner og tendenser. Han innleder med å slå fast at tegneserieromanen er den mestvoksende litterære generen i det internasjonale, engelskspråklige bokmarkedet de siste årene.

Hvorfor er det ikke slik i Norge? Og hva har vi av det som på engelsk heter "graphic novels" på norsk? Hvis Harpers artikkel kan bidra til et større kritisk fokus på et område som tross alt også kommer, om ikke så fort, inn i norsk barnelitteratur, er det bra. Og her viser Årbokas redaktører at man følger med i timen - og tar tak i nye trender når de kommer.

Årboka 2010 er inspirerende og lærerik for alle som arbeider profesjonelt med litteratur, enten det nå er for voksne eller barn.