Fiske laget bok fra sin egen terapi

– Når jeg skriver om noe jeg selv har opplevd, må jeg ha litt tid, så jeg får det på en armlengdes avstand. Hvis det blir for nært, kan det bli for alvorlig, sier Anna Fiske.

– Fantastisk å bli satt pris på

Illustratøren, tegneserieskaperen og forfatteren er tildelt Bokkunstprisen. Dette er hedersutmerkelsen når Grafill deler ut priser for årets vakreste bøker. Fiska får prisen for sitt arbeid gjennom mange år med bøker. Prisene for Årets vakreste Bøker 2014 ble delt ut på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

– Det er fantastisk å få dette for mitt liv som bok-skaper til nå. Det er så fint å bli sett, og at noen synes det jeg har gjort er fint, sier Fiske.

Hun har tidligere mottatt en rekke priser for sine bøker.

– Man tviler av og til litt på seg selv. Det er fantastisk hver gang jeg få positive tilbakemeldinger. Nå føler jeg meg stolt og rett i ryggen. Hvis det går nedover, kan jeg tenke «jeg fikk jo den», sier hun og smiler.

– Det var et trygt miljø

Den nye tegneserieboken for voksne – «Gruppa» – er Fiskes fjerde tegneserieroman for voksne, på ti år. Det har tatt henne sju år å lage den. I boken lager hun både tegningene og er den som forteller historien. En gruppe mennesker som alle lider av ulike typer sosial angst, møtes jevnlig for gruppeterapi.

Personene er inspirert av forskjellige mennesketyper hun har møtt. Anna Fiske kom på ideen til boken da hun selv deltok i gruppeterapi for å bli tryggere på seg selv. Noe av det beste var å møte mennesker hun ellers aldri ville ha møtt, og høre dem åpne seg for hverandre.

– Det er litt av mine egne erfaringer her. Dette er nå 15 år siden. Jeg fikk kjempegod hjelp av det å gå i gruppeterapi. Blant annet ble jeg mer sosial og klarte å ta den plassen hvert menneske bør ta.

Selve historien trengte å modnes, og hun hadde behov for en viss distanse til inntrykkene, for å skrive den ferdig. Tegningene tok det imidlertid et år å lage.

– Historien var ikke helt moden allerede da jeg kom på den. Først måtte den få tid til å feste seg ordentlig, forteller hun.

– Moren min vet ikke at hun er med

Hovedpersonene i «Gruppa» sliter hver på sitt vis med å få dagliglivet til å fungere. Gjennom tekst og tegninger blir leseren kjent med dem og hva de sliter med. En av gruppe-deltakerne – Mari – har en mor som hun strever med å kommunisere med.

– Hun vil gjerne være en sånn datter som går på kafe med moren sin, og sitter og snakker, for det har hun sett alle andre gjøre. Hun tar med moren til sin favorittkafe, som også er min favoritt-kafe. De skal på kino etterpå.

– Det blir ganske ubehagelig, for de klarer ikke å kommunisere. Mari prøver å få kontakt med moren, men de to har en veldig vanskelig relasjon. Det er veldig mye moren min og meg her. Det har skjedd i virkeligheten at vi har gått på kafe, og så ble det bare mislykket. Jeg er veldig glad i moren min, men det har ikke alltid vært lett.

Vet moren din at hun har blitt med i denne boken?

– Nei. Men jeg har tegnet henne før, så det skal nok gå bra.

Skal man skrive om seg selv, må man være helt ærlig, mener Fiske.

– Jeg var ganske patetisk selv, så skal man skrive om seg selv, må man også legge fram seg selv med de feilene man har.

– Humor er viktig

Humor og alvor går hånd i hånd i tegneserieromanen. Fiske mener humor er en stor del av livet, og spesielt viktig når det dreier seg om alvorlige ting.

– Vi mennesker behøver humor, for å ikke dra oss selv ned hele tiden. Det er et fint virkemiddel. Det er imidlertid viktig at man ler med, og ikke av noen. Empati er essensielt.

Kan man spøke med alt?

– Det kommer mye an på måten det er fortalt på. Man må ha dybde og være ærlig, for å kunne spøke med ting.

Hva vil du med denne historien?

– Jeg håper folk kan kjenne seg igjen i hvordan det er å kommunisere med hverandre, og samtidig være ærlig mot seg selv, sier Anna Fiske.