Anmeldelse

Passende lyserosa

Debutant Nora Lindblad gir oss innblikk i en tilværelse som ung og utforskende. – Ingen dårlig bok, men den må fortæres av de riktige hodene, mener NRKs anmelder.

Nora Lindblad

UNGT LEVD LIV: Novellene gir hverandre verdi, mener NRKs anmelder om Nora Lindblads debut.

Foto: Gøril Sætre / Cappelen Damm

Boka er lyserosa utenpå. Det er passende, av en eller annen grunn. Den kortfattede teksten bakpå «Hold heisen» vil ha oss til å tro at dette er en bunke noveller om forskjellige unge mennesker, som er «utholdende, viljesterke, lengtende og kåte». Tja. Jeg ville heller kalt dette en bunke litterære dagbokutdrag fra forfatterens eget liv. Etter hvert som man leser blir det rimelig tydelig: Flere omstendigheter og detaljer fra oppveksten går igjen hos jeg-personene, og en av dem tiltales til og med som Nora. Dessuten er det vel ikke direkte utypisk for en ung debutant å skrive om eget liv? Uansett, jeg kan gå med på at Nora er en utholdende, viljesterk, lengtende og kåt type. Men hun er også sårbar, usikker, ambivalent, naiv, privilegert, modig, selvopptatt, ironisk, skarp, følsom og selvdestruktiv.

Et (ungt) liv levd

Hold heisen av Nora Lindblad

PERSPEKTIVET: Utpreget feminint, ungt og privilegert i denne novellesamlingen.

Foto: Cappelen Damm

Forfatterens stemme er likefrem, nær, ufancy og en smule naivistisk. Historiene er hverdagslige og veksler i perspektivet mellom retrospektiv gjenfortelling fra barndomstid og ungdomstid, og nåtidsskildringer fra livet som ung voksen. Ingen av de tolv novellene ville stått særlig stødig på egne ben, til det mangler de punsj og dramaturgisk oppbygning. Likevel gir de sammen hverandre verdi, i en broket kronologi, som kan lappes sammen til en slags helhet: Et (ungt) liv levd.

Nora tar oss med inn i de indre konfliktene, de etiske dilemmaene, de nære og ikke fullt så nære relasjonene, og de psykiske og fysiske utfordringene som har preget henne. Det føles som om hun serverer oss et fat merket Dette har formet meg til den jeg er. Og det er sikkert mye på dette fatet en kan kjenne seg igjen i. Mye en kan finne trøst, inspirasjon, nostalgi, styrke og ettertanke i. Hold heisen! La meg være med, ikke la meg stå igjen her, alene og uforstående.

Lat sommerbris

Jeg opplever likevel perspektivet i denne boka som utpreget feminint, ungt og privilegert. Det er ikke nødvendigvis negativt, det kan være flott og fint å skrive utpreget, men det snevrer jo inn treffbredden. Og her faller jeg litt utafor merker jeg. Den tar meg ikke med storm. Den er mer som en lat sommerbris. Jeg registrerer den, men den skaper ingen bølger i meg. De ni årene som skiller hennes perspektiv fra mitt, og vår nokså ulike identitetsforståelse, virker i dette tilfellet til å ha en del å si.

Dette er ingen dårlig bok. Men den må fortæres av de riktige hodene. Derfor tror jeg at Lindblad kan skride fremover som en hverdagsfilosofisk og selvutleverende forfatter, en som kan bo i veskene til kvinner født på nittitallet. Kvinner som bevisst eller ubevisst lengter etter en pause fra Tinder, Insta, Facebook og Netflix.

Passer for deg som

  • lengter etter en pause fra Tinder, Insta, Facebook og Netflix
  • har sansen for korte skjønnlitterære tekster