Anmeldelse

Historisk skrekk fra virkelighetens verden

David Granns «En amerikansk forbrytelse» er en oppskakende bok som lar leseren sitte perpleks tilbake – alt vi ikke visste om verdens fandenskap!

David Grann - En amerikansk forbrytelse

Den amerikanske journalisten og forfatteren David Grann har skrevet boken En amerikansk forbrytelse.

Foto: Matthew Richman / Aschehoug

Som mange andre på den tiden, lot jeg meg bevege av Dee Browns «Bury My Heart at Wounded Knee» (1970). Siden, med litt påfyll fra ulike kilder, har jeg ment å ha den lille oversikten over den grimme historien: Settlernes og det hvite USAs ekspansjon på urbefolkningens – The Native Americans – bekostning.

Så feil kan man ta. Ikke var osage-indianerne en stamme jeg husket, enda mindre kjente jeg til historien om hvordan de ble oljemillionærer - og dermed et uimotståelig mål for kynisk menneskeforakt, grådighet og mordvilje.

Leif Ekle / Litteraturkritiker

True crime

Osage-indianerne hadde vært under press fra settlernes ekspansjon helt siden 1600-tallet, da stammen gjorde bruk av svære landområder i det som nå er Missouri, Kansas og Oklahoma, helt til Rocky Mountains.

Men fra tidlig på 1800-tallet drives osage-folket fra skanse til skanse, så å si. Fra 1870 ender de, etter massakre, plyndring og beleiring i «et steinete, formodentlig verdiløst reservat i Oklahoma».

Det var der oljen ble oppdaget. Under det nye reservatet lå uante mengder av de nye, svarte gullet. Osage-indianerne satt bokstavelig talt på en formue.

En boom, et rush begynte. Og dermed: fra begynnelsen av 1900-tallet måtte ivrige oljeletere betale vederlag til alle registrerte osage-indianere, først noen dollar månedlig, etter hvert store summer. Osage-indianerne var blitt velstående.

Seriemord for penger

En av de velstående indianerne var Mollie Burkhart, gift med Ernest, en hvit mann. I 1921 forsvant søsteren hennes, Anna Brown. Hun blir funnet noen dager senere, skutt i hodet. Den andre søsteren, Minnie, døde også, 27 år gammel, kanskje var hun forgiftet. Så døde moren hennes, trolig forgiftet, mens Mollies eksmann ble skutt. Mellom 1921 og 1926 ble minst 24 osage-indianere myrdet, forgiftet eller skutt.

Hvorfor? Like tragisk som forutsigelig: indianernes penger. Store penger.

Det er denne skrekkhistorien som innleder David Granns bok «En amerikansk forbrytelse. Drapene i Osage County og dannelsen av FBI».

Gjennom et enormt researcharbeid, uendelige arkivsøk, intervjuer og reiser, avdekker forfatteren forbrytelsene og terroren bit for bit, samtidig som han beskriver fremveksten av det nye føderale politiet, det som etter hvert blir kalt FBI, Federal Bureau of Investigation.

Leif Ekle / Litteraturkritiker

Føderalt politi tar form

Byrået og dets leder, J. Edgar Hoover, skulle være spydspiss for innføring av moderne etterforskningsmetoder og våpen i kampen mot en korrupsjon ute av kontroll.

Som en slags hovedperson i bokens andre del, møter leseren Tom White, som Hoover satte til å lede arbeidet, en mann av den gamle skolen, en tidligere Texas Ranger. Osage-drapene blir slik FBIs første store sak, der mye står på spill.

Bokens tredje del foregår i nåtid og omhandler Granns jakt på løse tråder i nåtid, også det en spennende og samtidig tragisk fortelling.

«En amerikansk forbrytelse» er sakprosa der den skinner som mest. Granns tekst er saklig og intens på samme tid.

Den kynismen og menneskeforakten han avkler, de bildene han gir av samtidens holdninger og mediekultur, glemmes ikke av leseren med det første.