Hopp til innhold

Flat Dan Brown

Dan Brown og hans professorhelt Robert Langdon gir seg ikke. Bok nummer fem, «Opprinnelse», er sjokklansert for en hel verden, men god er den ikke.

Dan Brown

Dan Brown gir ut en ny roman med professor Robert Langdon.

Foto: Markus Schreiber/AP / Scanpix

  • TITTEL: Opprinnelse
  • FORFATTER: Dan Brown
  • FORLAG: Cappelen Damm

Det foregår omtrent slik: Edmond Kirsch, Robert Langdons venn og tidligere student, har svingt seg opp som styrtrik gründer i datasvingen, som teknologibasert sannsiger og fremtidsforsker.

Opprinnelse omslag

Nå har han gjort den største oppdagelsen siden Kopernikus, han har avslørt selve hemmeligheten om menneskets opphav og mål.

Dette virker truende på de store religionene – de kan miste sin berettigelse. Avsløringen skal skje med en storstilt presentasjon i Guggenheim-museet i Bilbao, samtidig som begivenheten skal strømmes til millioner av seere verden over.

Rober Langdon er invitert. Det er ikke en admiral i den spanske marinen, men han er der allikevel. Det går galt. Svært drama oppstår. Det spanske kongehuset er sterkt involvert, bokens kvinnelige helt er kronprinsens forlovede og direktør for Guggenheim-museet.

Sterkt innblandet er også den mektige katolske kirken, en rivaliserende kirke, en hær av konspirasjonsteoretikere over hele internettet og selvsagt vår mann Langdon – professor i sosiologi og religiøs ikonologi.

Tom idébank

Hvis noe er nytt i denne boken, må det være at teknologielementet og at kunstreferansene er av nyere dato. Paul Gauguin er en av de eldste kunstnerne som omtales. Her finnes moderne kunst i lange baner, installasjoner inkludert.

Deler av bokens action er lagt til Barcelona og arkitekten Antoni Gaudis svære basilika La Sagrada Família. Den innledende dramatikken skjer i Guggenheim-muséet.

Ellers er rammeverket under det forutsigelige plottet lett å kjenne igjen fra tidligere Brown-bøker. Symbolene kommer titt og ofte og Langdon kjenner alle sammen. Dette er formel-litteratur og nå ser det ut til at idébanken tømmes fort.

Det er kanskje urettferdig sagt, om en bok der mordofferets personlige assistent heter Winston, og viser seg å ikke være en Winston i det hele tatt, men en kunstig intelligens, en datamaskin. Så formidable er Winstons evner og kapasitet at han kun mangler en kropp, seksualdrift og humoristisk sans for å være genialt menneske. Winston kunne med andre ord vært hovedperson i en lurvete science fiction-roman fra 50-tallet.

Kunnskap og plattheter

Jeg har lest at Dan Brown omgir seg med et apparat av researchere og hjelpere. Det bidrar til at bøkene hans i utgangspunktet fremstår som smarte og kunnskapsrike, med sine referanser til kunst, historie, mytologi og teknologi.

Det inntrykket dempes kraftig av en rekke plattheter, flat karaktertegning og utslitte bilder. Da gjenstår en tradisjonell actionhistorie der aktørene flyr fra det ene verdensarvstedet til det andre med fæle folk i hælene, mens leseren skal gjette hvem som kommer først, Langdon eller skurkene.

Det som funker

Visst kan noen av actionscenene passere som spennende. Leseren får en innføring i moderne spansk historie, sporene fra Franco-diktaturet inkludert. Kunst- og arkitekturelementene kan kanskje spore leserens reiselyst og interesse. Det er sikkert også slik at svorne Brown-tilhengere vil glede seg over «Opprinnelse». For en ikke-frelst, som attpåtil nettopp har lest Tom Egelands nyeste, virker det like fullt litt absurd å ha brukt et døgns tid på denne boken.

Noen amerikanismer har lurt seg inn i den norske oversettelsen, men det er definitivt ikke oversetter Kjell Jørgen Holbyes skyld at «Opprinnelse» faller igjennom.

  • Flere bokanmeldelser fra NRK:
Bokforside

«Skada gods» av Tore Renberg: Når Renberg for tredje gong inviterer oss med på tokt med Hillevågsgjengen, gjer han det etter prinsippet more is more. Det sit som eit skot.

Carl Frode Tillers Begynnelser

«Begynnelser» av Carl Frode Tiller: Når du lengter etter å komme i fengsel, alternativt: håpar at kjellarbua treng grundig opprydding, ja, då er det skralt stell. Carl Frode Tiller er fremdeles noregsmeister i kunsten å skildre ekstremt forknytte, forstilte og fortvilte menneske.

David Lagercrantz: Mannen som jaget sin egen skygge

​«Mannen som jaget sin egen skygge» av David Lagercrantz: Med Lisbeth Salander – langt på vei – henvist til listen over viktige bipersoner, er det få gode grunner igjen til å fortsette Millennium-serien. Bortsett fra pengene.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh