Hun er blitt kalt den nye J.K. Rowling, den 33 år gamle debutanten Jessica Townsend. Det er en skummel sammenligning. For hvordan kan noen leve opp til Harry Potters standard?
Jeg gikk til boken med begrunnet skepsis. Magiske verdener er skildret svimlende fra før og middelmådige kopier fins det nok av. Men fordommene mine ble raskt feid til side. Jessica Townsend tråkker på tradisjonsrik sti, men hun har magisk oppfinnsomhet nok til at nye vekster vokser frem.
For 8- til 12-åringer
Morrigan Kråkh er et såkalt forbannet barn. Hun fører med seg ulykker og skade, og er etter hjembyens tradisjon dømt til å dø på sin egen elleveårsdag. Verken hennes far kansleren eller stemoren ser ut til å ta det så tungt.
Like før midnatt på bursdagen blir Morrigan imidlertid reddet av en virvelvind av en mann. Jupiter Nord, en rødtopp med et fritt forhold til lover og regler, tar henne med til den skjulte byen Ingenlund.
Morrigan blir hans kandidat til den årlige konkurransen, der 500 barn kappes om å få bli medlem av Det vunderlige selskap, som er Ingenlunds eksklusive æresorden. Bare ni får plass.
Som i Rowlings bøker, og i suksessfortellingen Hunger Games, blir deltakerne satt på utfordrende prøver. Som i litteratur vi kjenner fra før, finnes her både slemme, slu og falske konkurrenter. Ikke minst dukker det opp en rabagast som blir Morrigans bestevenn.
Velprøvd oppskrift med fornyet kraft
Jada, det er her alt sammen. Et forsømt barns ønske om å være en del av en kjærlig familie. En ond kraft som har vært svekket, men som nå er på vei opp igjen, kanskje nettopp via det utvalgte barnet, som viser seg å ha akkurat de rette egenskapene i seg. Hun kan bli god, eller hun kan velge det onde.
Mot, vennskap og selvtillit blir satt på prøve. Det er både gjenkjennelig og nytt, for Jessica Townsend har frisk fantasi og inkluderende persontegninger. Sjarm er det nok av i denne boken.
«Ingenlund» har figurert på New York Times' bestselgerliste og 20th Century Fox har kjøpt filmrettighetene. Det er et sjakktrekk; Jessica Townsend har skapt et morsomt og passelig skummelt univers som tåler et stort lerret.
Oversetter Kirsti Vogts navn må fremheves. Hun kombinerer humor og kløkt i alle de magiske begrepene hun har oversatt til norsk, enten det gjelder magnifikatter, paraply-fremkomstmiddelet plyksbanen eller den forførende, men farlige egenskapen det er å være en vundersmed. Den norske tittelen «Ingenlund» bærer i seg den smarte flertydigheten i den engelske originaltittelen «Nevermoor».
All litteratur trenger ikke være revolusjonerende.
Noen ganger holder det å piffe opp en velkjent oppskrift.
