Uhyggelig om brodermord

Hva er mer myteomspunnet enn brodermordet? Det måtte i tilfelle være fadermordet, men det er brødre det handler om i Chigozie Obiomas oppsiktsvekkende gode romandebut. Jeg-fortelleren er Ben, Benjamin, den yngste av de fire brødrene som henger sammen som erteris.

Inn i fortapelsen

Vi var fiskere, slik åpner fortellingen om hvordan de fire en januardag oppsøker den forbudte elven og fanger rumpetroll og fisk. Benjamin er ti, eldstemann Ikenna femten.

Året er 1996. Faren har fått jobb på den andre siden av landet og instruerer guttene om ikke å lage trøbbel for moren. Hun har nok med de to minste i tillegg til jobben på markedsplassen. Men med faren borte og moren opptatt med de små, blir fristelsene for store. I stedet for å konsentrere seg om den vestlige utdannelsen faren er så opptatt av at de skal få, lar guttene seg forføre av det forbudte. Det skal ende riktig ille.

Spådommen

En dag møter guttene landsbyens galning. Han er blitt skadd i en ulykke og har mistet forstanden. Som sjøuhyret Leviatan inngir han skrekk hos befolkningen, han får ture frem uten at noen tør stoppe ham. Galningen spår at eldstebror Ikenna skal bli drept av en av sine brødre. Fra den dagen er samholdet brødrene imellom borte. Klassiske myter og levende overtro fletter seg sammen i fortellingen:

«Den forbudte elven» er en roman med mange lag, full av språklige omskrivinger og referanser både til bibelen og til den aktuelle, voldelige politiske situasjonen i Nigeria på 1990-tallet.

La oss ta språket. Familien snakker både igbo og joruba. Når Ben ved et tilfelle blir oppfordret til å be, må tiåringen ty til engelsk, for det er det eneste språket han kan be på. Ben bruker også språket og dets bildeskapende kraft til å karakterisere både familiemedlemmer og omgivelser. Far er en ørn, eldstebroren en spurv, hatet en blodigle:

Symbolsk

Hatet skal ødelegge familien. Kanskje er det tilfeldigheter som gjør at den går under. Kanskje er det kollisjonen mellom kristendom og landsbyens tradisjonelle tro, virvlet opp av politiske konflikter, som gjør at bror øver vold mot bror.

«Den forbudte elven» tematiserer samhold og splittelse, håp og nederlag, skumle spådommer og selvpålagt oppfyllelse. Den handler om brødre i konkret og overført betydning: Det kan være disse fire vi ser så tydelig med de hjemmelagde fiskestengene sine langs elven, og det kan være presidentkandidatene som uten interesse for forsoning kjemper mot hverandre med våpen i hånd.

Heller ikke håpet kan redde dem, tenker Ben:

I verdensklasse

Amerikanske kritikere har sammenlignet Chigozie Obioma med både Chinua Achebe og Cormac McCarthy. Det kan jeg forstå: Teksten er hyper-realistisk og konkret samtidig som den har noe dommedagsaktig over seg. Boken vokser ut over sine egne bredder, som den forbudte elven har den dyp og viker som skjuler lumske hemmeligheter under overflaten.

Oversetter Tone Formo har gitt Ben en åpen, ungdommelig og uforglemmelig norsk stemme.

• Flere anmeldelser fra NRK:

«Mellom dem» av Richard Ford: Den amerikanske forfatteren Richard Ford har skrevet bok om sine foreldre. Fordi Ford er Ford, er den blitt noe mer enn utgangspunktet.

«Ozenfant, Ozenfant» av Lars Mørch Finborud: «Ozenfant, Ozenfant» er en underlig og morsom roman, med referanser i mange retninger. Litt alvor på vår egen tids bekostning finnes også.

«Speil speil blink» av Dorthe Nors: Danske Dorthe Nors er nominert til internasjonal storpris med en roman om å mislykkes og å mestre, om å gå seg vill og å finne hjem. Det er blitt en god beskrivelse av vår tids krav om å være vellykket.