Skal jeg være helt ærlig, så finnes det ikke noe mer rensende enn å kjenne knyttneven treffe haka til en idiot.
Allerede første setning vitner om at Arne Svingen skal slå hardt denne gangen. «Alt jeg skylder deg er juling» er ikke hans første bok om frustrert ungdom. Men det er en av hans beste.
Mangler selvkontroll
Herman er 17 år. Han slår. Ikke jenter, barn eller hunder, som han selv sier. Men sene kvelder på byen, der unggutter ypper seg mot hverandre: Da skal det ikke så mye til, det kan være et blikk eller en bråkjeftet bemerkning. Da smeller det. Herman bærer i seg et ukontrollert sinne. Han føler han har rett til å gi andre juling når det passer ham. Men han har også grenser. Han sparker ikke folk som ligger nede, for eksempel. I alle fall ikke i hodet.
Herman er akkurat innenfor komfortsonen for hva vi som lesere kan tåle av en jeg-forteller. Ideelt sett bør vi vel kunne tåle det meste. Men i en ungdomsroman er identifikasjon i større grad enn i bøker for eldre lesere et vesentlig element. Så Svingen lar Herman tross alt ha sider vi kan gjenkjenne og like. Han elsker å tulle med lillesøsteren sin. Han skulle ønske han kunne gjør moren stolt. Og han blir hodestups forelsket i Silje.
Silje har sin egen agenda. For henne kan Herman være et nyttig våpen, hvis man har folk man vil hevne seg på. Siljes hevnliste er lang. Silje har ikke medynk med noen.
Hva er rett?
I tillegg til den dramatiske historien, byr Arne Svingen på etiske funderinger over forskjellen på ukontrollert bråsinne og planlagt vold. Han setter i gang tanker om hvorvidt det er greit å ta saken i egne hender når ikke rettssystemet straffer dem som har begått urett. Han insisterer dessuten på at vold sjelden oppstår helt av seg selv.
Arne Svingen har skrevet et søttitalls bøker: Humorserier for yngre lesere, spenningsbøker både for barn og ungdom, romaner for voksne. Dramatikk og vold er ikke sjelden ingredienser i bøkene hans. Er spenningen et triks for å få flere lesere? Det er en bit av sannheten, men Svingen vil mer enn bare å gi enkel underholdning. I «Alt jeg skylder deg er juling» synes jeg han treffer med miksen av indre og ytre spenning. Hermans moralske forbehold, når det virkelig baller på seg, gjør hans valg på bokens siste side troverdig.
Dialogene er naturligere enn jeg har lest hos Svingen på lenge. Bildebruken original. Det kan for eksempel lyde slik:
Jeg vet ikke om det er redselens heis som synker gjennom meg, men det er noe ved dette som napper i noen rare nerver. (s 77)
Det fins håp
Ikke sjelden lar Arne Svingen foreldrenes synder hjemsøke barna. Foreldrene kan drikke, de kan ha lite penger, de kan neglisjere barna, eller de kan slå. Det er da våre unge helter må ta skjeen i egen hånd.
For det er mulig å bryte ut av en voldelig spiral, skriver Svingen, i denne mørke, kompromissløse og knallharde romanen som likevel, på siste side, viser at det er mulig å ta et valg. Det finnes hjelp, og det er opp til deg selv om du vil ta imot denne hjelpen eller ikke.
Passer for deg som:
- er tenåring
- ikke er for fintfølende
