Ikke bare spøk

Domenico Starnones roman «Spøk» kan leses som den søte, i blant morsomme fortellingen den også er. Det ville allikevel være synd å la det bli med det. Boken har mer, mye mer.

Domenico Starnone

Domenico Starnone skriver klokt om aldring og livsvalg og kunst.

Foto: Bazar forlag

I Milano bor en nokså berømt billedkunstner og illustratør. Han er godt over 70, ikke helt frisk etter en operasjon og illustrasjonsoppdragene kommer ikke like tett lenger. Men nå har han fått et nytt. Han skal illustrere en fortelling av Henry James, «The Jolly Corner». Han er glad for å ha denne jobben å engasjere seg i, men så ringer datteren. Hun og mannen skal på matematikerkongress, kan bestefar Daniele være snill og komme til Napoli for å passe lille Mario noen dager? Han vegrer seg først, men gir etter. Datterens lille familie bor i det huset som var Danieles barndomshjem, derfra har han få gode minner, mange dårlige, foreldrenes og hans egne ånder henger så å si i veggene.

Bestefaren i barnet

Domenico Starnones roman «Spøk» kan leses som den nokså søte, i blant morsomme fortellingen den også er. Leseren har imidlertid mer å hente. Møtet mellom den snusfornuftige fireåringen Mario og den litt skrantne, fysisk engstelige bestefaren er fint fremstilt. Samtalene deres er både komiske og alvorlige, váre for detaljene i relasjonen. Dette åpner for minst to observasjoner hos leseren: Bestefar Daniele klarer ikke helt å behandle gutten som det barnet han er. Det kan være motvilje eller ferdighetene som svikter. Mario er på samme tid utstyrt med ferdigheter og en flinkhet få fireåringer kan ha: et voldsomt ordforråd, en pedantisk ordenssans og ubendig lydighet overfor foreldrenes bud. Det er så voldsomt at leseren må tenke at forfatteren Starnone enten ikke har peiling på barn eller at Mario også representerer noe annet, utover seg selv.

Livsvalgenes konsekvenser

Vi kan trygt gå for det siste alternativet, Starnone vet hva han gjør. Illustrasjonsoppdraget har også fått bestefar Daniele til å undersøke betydningen av kortstokkens joker, denne spøkefuglen som også kan erstatte et hvilket som helst annet kort. Daniele er fascinert. Han minnes sin egen spillegale far som titt og ofte tapte hele lønningsposen ved kortbordet. Hans eget talent for tegning ble veien ut av bydelen, ut av Napoli, til berømmelsen, vekk fra det livet han ellers ville fått – som napolitansk mekaniker eller håndverker, kanskje. I denne prosessen lar «Spøk» Daniele reflektere over sin egen aldring, i konfrontasjon med så vel fortiden som den fremtiden som bor i barnet. Boken blir også en kunstnerroman som ganske nådeløst går inn i livsvalgenes uavvendelige konsekvenser.

Domenico Starnone har skrevet en språklig elegant og fint komponert roman, full av humor og varme, men også dystert alvor. Bokens appendiks – nokså uvanlig for en roman – gir fortellingen et uventet og velkomment løft.

Passer for deg som:

- kan like det lille formatet for store spørsmål.