Anmeldelse

Engasjert fortelling fra far og datter

Forfatteren Levi Henriksen og datteren Leah (19) har skrevet bok sammen. Var det en god idé?

Leah og Levi Henriksen på savannen i Kenya.

Ungdomsromanen «Vinter på savannen» ble til etter at far og datter var på safari i Kenya.

Foto: Privat

«Vinter på savannen» er en oppdrags-roman. Ena forlag sendte far og datter Henriksen på tur til Kenya for at de skulle skrive bok sammen. Det var en sjanse å ta, for det er ikke gitt at det skulle bli en suksess.

Men fint er det blitt!

I et intervju med NRK sier Leah at bok-samarbeidet med faren har vært mer smertefullt enn det var da de øvelseskjørte. Ikke alltid like greit å ha en bedrevitende forelder over skulderen...

Bearbeide sorgen

Boken åpner med at 13 år gamle Eleanor sitter i et tre med en flokk snøftende flodhester under. Det er natt, hun er alene. Skal hun bare la seg falle og bli trampet i hjel?

Så hopper vi en måned tilbake i tid, til Norge, der Eleanors mor akkurat er død. Eleanor reagerer med sinne mot stefaren Dag, som sørger på sin måte. Hun har egentlig aldri sluppet Dag inn i livet sitt, hun ser på ham som en inntrenger i tosomheten hun og moren har levd i siden hun var liten.

Dag får lokket Eleanor med på turen til Afrika siden det var et ønske fra moren. Vil de to komme hverandre nærmere underveis?

Oppfyller forventninger

Ja, selvfølgelig gjør de det. Men ikke uten omveier og konflikter.

Skildringene av hvor fort gjort det er å si noe slemt, når man egentlig vil komme den andre i møte, er gode. Eleanor veksler mellom å ta avstand, bli irritert, føle skyld. Hvorfor er det så vanskelig å se forsøkene på velvilje i et annet menneske?

Beskrivelsene av møtet med naturen og dyrene i Kenya er også riktig fine. Eleanor er samfunnsengasjert, hun bryr seg om menneskenes ansvar for å ta vare på naturen og er bevisst på hvordan hvite europeere har sett på og fremdeles definerer mennesker med annen hudfarge.

Blir det politisk korrekt? Ja, på sett og vis, men mest av alt representerer boken ungdommelig engasjement, et engasjement som i blant kan oppleves som naivt, men ikke desto mindre ektefølt. Forfatterne diskuterer temaer i tiden uten å moralisere. Om Eleanor er aldri så bevisst vestlige fordommer, møter både hun og stefaren seg selv i døren.

Betraktningene om masaienes forhold til verden kan true med å tippe over i det svulstige. Men tankene får skrives på 13-åringens konto. Det er hele tiden hennes tanker vi følger. Der er Henriksen senior kompromissløs.

Tradisjonelt

Konflikten med kjæresten Moses hjemme i Norge, skaper gjenkjennelig ungdoms-dramatikk og undergraver fordommer, siden Moses er adoptert, nettopp fra Afrika.

Jeg spør meg hva som faktisk er Leahs bidrag i boken, og hva som er Levis. Språket til jeg-forteller Eleanor er mer sidrumpa enn hva man kunne forvente. Eleanor sier for eksempel bakenden, ankom og hun beskriver noe som en hvisken. Hvilken 13-åring ville brukt sånne ord? Hvis stilen er valgt for å profilere den veslevoksne Eleanor, er jeg usikker på om det vil oppfattes sånn av yngre lesere.

Jeg vil likevel konkludere med at dette samarbeidet har vært svært vellykket. Det ungdommelige sinnet er tydelig til stede og gir boken fremdrift og autentisitet.

«Vinter på savannen» utforsker følelser som sorg og kjærlighet. Boken byr på en slutt som ethvert hjerte vil banke litt ekstra for.

Passer for deg som:

- går på ungdomsskolen