NRK Meny
Anmeldelse

Verden utenfor trengselen

I «Verda er ein skandale. Ei bok om livet på landet» skriver Agnes Ravatn et nytt kapittel i sitt livs eventyr, og treffer en gammel vismann på veien.

Agnes Ravatn

AKTUELL: Agnes Ravatn er ute med ny bok.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

  • TITTEL: Verda er ein skandale. Ei bok om livet på landet
  • FORFATTER: Agnes Ravatn
  • FORLAG: Samlaget

Gården har stått tom i tjue år når Agnes Ravatn kommer flyttende fra Oslo med mann og barn. Men helt tomt er det jo ikke. Utenfor beiter det sauer, og ikke langt unna bor en annen forfatter. Han heter Einar Økland.

Egentlig tror jeg tanken var at hun skulle skrive en biografi om sin 43 år eldre kollega, og det er det på en måte også blitt. For Økland har også hatt det samme dilemmaet og tatt det samme valget. i 1974 pakket han og familien ut av en blokken i Oslo, og flyttet hjem til Valevåg, blant annet fordi han, som det her står, begynte å få skuleungar «og ikkje ville ha brekande Oslo-ungar».

Haha.

Valevåg og Tittelsnes

"Verda er ein skandale. Ei bok om livet på landet"

Forlaget beskriver den nye boken til Agnes Ravatn som «stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda».

Det er mye som er morsomt her. For eksempel har Ravatn et resonnement om Valevåg og Tittelsnes er to bygder i tettstedet Valestrand, eller om de er to tettsteder i bygda Valestrand. Og er egentlig Tittelsnes en del av tettstaden Valevåg slik det står på Wikipedia?

Dette kan jo høres ut som det er for spesielt interesserte og oss er det som kjent mange av.

Perfekte frøknekkebrød

«Verda er ein skandale» minner meg ikke så rent lite om den strålende samtaleboken Inga Bostad ga ut med filosofen Arne Næss for noen år siden. «Inn i filosofien» het den, og den må du skaffe deg. Du finner den sikkert på antikvariat.

Forskjellen er bare at Agnes Ravatn i svært liten grad er interessert i å ta så liten plass i denne boken, som Bostad gjorde i sine samtaler med Arne Næss.

Her får vi både være med når Agnes Ravatn går mentalt i kjelleren etter å ha sølt tran utover de nye fugene på badet, og vi er med når Einar Økland lager perfekte frøknekkebrød.

Vi får til og med oppskriften!

Tar omveien

Men i likhet med boken om Arne Næss møter vi også her en ung dame, som søker råd, vennskap og veiledning hos den eldre vismannen. Hva er det gode liv? Er det mulig å ha et godt liv her?

Den eldre vismannen har selvsagt ikke opplagte svar på livets enkle spørsmål. Einar Økland foretrekker å ta omveier både i litteraturen og i livet.

Svaret kommer via omveier, slik det gjerne gjør i litteraturen. Når Økland tar med seg en stakkars turlagsgruppe opp til en bekk for å se på flyndrebarn, når de trodde de skulle på landets eneste kolerakirkegård, så tolker Ravatn dette som en del av Øklands litterære prosjekt. Omveien er selve målet!

Litteraturens vesen

Men dette er snarere litteraturens vesen i sin alminnelighet. Den handler gjerne også om noe annet enn det som står.

Det er det japanske Haruki Murakami hinter om med sin etter hvert mye kopierte boktittel: «Det jeg snakker om når jeg snakker om løping». Ytre sett handler det om løping, men egentlig handler det om å skrive romaner. Eller om å håndtere livet, alt ettersom.

Hjelp til selvhjelp

«Verda er ein skandale» kunne like godt hatt undertittelen selvhjelpsbok som essays. For mange av Ravatns essays er å forstå som kapitler i forfatterens eget livseventyr. Ikke i den forstand at teksten bare handler om hvordan vi skal leve. Like mye handler det om at vi betrakter oss selv, mens vi forsøker å leve.

I denne boken betrakter vi Agnes Ravatn mens hun betrakter seg selv i forsøket på å leve «livet». Underveis blir vi litt klokere på oss selv, og en del klokere på Einar Økland.

En del av disse tekstene har tidligere stått på trykk i ukeavisen Dag og Tid. Kanskje var dette den eneste bok Agnes Ravatn rakk å skrive mellom bleieskift og styremøtene i bygdelaget. Det hadde sikkert vært moro med en fullblods biografi om Einar Økland også, men så fikk vi denne boken, pent utstyrt med nyttevekster på omslaget. Iblant er det lille nok.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Jan Kjærstads "Berge"

Berge av Jan Kjærstad: Sjølvsagt er det tydelege parallellar mellom 22. juli- terroren og den 23. august-terroren Kjærstad skildrar i romanen «Berge». Men, som så ofte elles: romanen blir rikare om ein unnlet å spekulere over kor mykje av skildringa som er verkeleg.

Kors på halsen

Kors på halsen. Sannheten om Sylvi Listhaug av Mathias Fischer: Mathias Fischer forteller nyttig og underholdende om hvordan Sylvi Listhaug erobret sine maktposisjoner, på tross av at hun ikke er verdens beste nettverksbygger.

Herbjørg Wassmos "Den som ser"

«Den som ser» av Herbjørg Wassmo: 20 år etter det alle trudde var slutten på ein trilogi, kjem Wassmo med eit fjerde bind om Dina, hennar liv og tid. Halslaus gjerning; slikt kan gå skikkeleg gale. Men her skjer det motsette, i «Den som ser» overgår Wassmo seg sjølv. Dette er kort og godt stor litteratur.