- TITTEL: Magnus Chase og gudene fra Åsgard 2 – Tors hammer
- FORFATTER: Rick Riordan
- FORLAG: Vigmostad & Bjørke
Den klassiske heltefortellingen dukker stadig opp som rammeverk for nye spenningsfortellinger. Det har den gjort siden Odyssevs var turist og middelalderens riddere hadde jomfruer å berge fra ildsprutende drager.
Rick Riordan har gjort sjangeren til svært innbringende nesten-industri med sine serier for ungdom. Først med den unge Percy Jackson og gresk-romersk mytologi. Nå med Magnus Chase, 16-åringen fra Boston som to ganger (foreløpig) må forhindre at Ragnarok skal bli utløst.
Mye til felles med Harry Potter
Det finnes etter hvert mange bøker og serier myntet på ungdom der en tydelig helt med skjebnebestemt og tungt oppdrag hives ut i en verden der mytologi, fantasy, moral og spenning kobles til et fremmedartet univers som samtidig er gjenkjennelig for vår tid.
Vektingen av alvor og humor varierer, men i utgangspunktet har serien om Magnus Chase mye til felles med beretningene om Harry Potter – en serie som nærmest har etablert en egen mytologi i kraft av sin voldsomme suksess og høye litterære kvalitet. Men, der fortellingen om Harry blir stadig dystrere og nærmer seg tunge spørsmål om makt og det totalitære, lener bøkene om Magnus og vennene seg tyngre på humor og oppfinnsomhet. Det er først og fremst moro – velskrevet, rappkjeftet moro.
Må forhindre Ragnarok
Magnus har vokst opp i Boston med sin enslige mor, kontakten med den velstående familien er mer eller mindre brutt. Moren dør brått og voldsomt da gutten er tretten, etter å advart ham sterkt mot å stole på noen, aller minst onkelen Randolph. Magnus tar advarselen alvorlig og lever i tre år på gaten i Boston som uteligger og hjemløs, hjulpet av vennene Arnie og Blitz.
På 16-årsdagen er det slutt – oppdraget hans tar form. Han må finne og vekke guden Frøys eget sverd: Sumarbrander – eller Sommersverdet. Det gjør han, men blir drept i kamp med ildkjempen Surt. Valkyrjen Sam fanger ham opp og fører ham til etterlivet. I Valhall. Det er derfra, mens Odin trekker i trådene, at han må lære seg å kjempe, dø en gang per dag og etter hvert forhindre Ragnarok. Først ved å sørge for at Fenrisulven ikke kommer løs fra sine lenker, deretter ved å finne Tors bortkomne hammer, slik at kjempenes invasjon kan forhindres.
Muslimsk valkyrje
Bøkene om Magnus Chase og gudene fra Åsgard er underholdningslitteratur for ungdom. Jeg skal derfor ikke spekulere i den mytologisk-faglige gehalten eller om bøkene vil øke interessen for norrøn gudelære. Jeg slår uansett fast at Riordans fremstilling er en riktig sprelsk mikstur av nymotens fenomener (smarttelefoner og uber-taxier, for eksempel) og eldgammel magi og mytedyrking.
Mer interessant er det å se hvordan også en kommersiell suksess som Rick Riordan velger å bringe viktige samtidstema inn i bøkene sine, med en innfallsvinkel som kan minne om den vi ser i Skam-serien.
I den første boken i serien, «Sommersverdet», introduseres som nevnt valkyrjen Sam; Samirah al-Abbas. I Midgard, vår verden, er hun en pliktoppfyllende ungdom, praktiserende muslim, bruker hijab og er den eneste tenåringen Magnus kjenner som er forlovet. På fritiden, så å si, er hun altså Valkyrje i Valhall med ansvar for å frakte heltemodig døde dit, samtidig som hun er Odins betrodde medarbeider.
I «Tors hammer» møter vi tidlig den utrivelige guden Lokes sønn Alex. En ung gutt som rett etter ankomsten til Valhall gir tydelig beskjed om at alle har å omtale ham som hun – inntil hun gir beskjed om noe annet. Med andre ord, Alex er en transkjønnet ungdom og en tøff sådan. Det får Magnus raskt merke da hun finner det nødvendig å skjære hodet av ham i en av treningskampene i Valhall. Dette grepet for å introdusere annerledeshet kunne virket påklistret og kunstig i en serie som denne, men så vidt jeg kan bedømme kommer Rick Riordan fint fra dette også.
- Les også:
Jeg mistenker at Rick Riordans leserkrets tåler atskillig mer, men for min alderstegne del, holder det med to bind Magnus Chase. Det hele ligner seg selv ganske snart i det Magnus og vennene skal forhindre Ragnarok for andre gang.
Men: moro var det.
- Flere anmeldelser av ungdomsbøker: