NRK Meny
Normal

Alle trenger en søster

Du kødder ikke med en søster, skriver Gro Dahle. I sin nye diktsamling hyller hun søsterskapet, selv om det ikke bare er et gode.

Forfatteren Gro Dahle

Savnet av en søster er utgangspunktet for Gro Dahles nye diktsamling.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Gro Dahle er en kulturbedrift i seg selv. Sammen med ektemannen, bildekunstneren Svein Nyhus, har hun gitt ut bøker for barn i en generasjon snart, ikke minst bøker om tabubelagte temaer som familievold («Sinna mann», 2003) eller incest («Blekkspruten», 2016).

De siste årene har hun også samarbeidet med datteren, Kaia Linnea Dahle Nyhus, som også er illustratør. Deres prosjekt «Krigen», som er en brutal fortelling om hvordan foreldrenes skilsmisse virker som en krig på Inga, ble nominert til Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok i 2014.

Søsterskap

Gro Dahle "Søster"

Kaia Dahle Nyhus har laget omslaget til Gro Dahles diktsamling 'Søster'. Boken er utgitt av Cappelen Damm (2016)

Men det var som lyriker hun debuterte i 1987. Dikt har hun utgitt jevnlig siden, i tillegg til noveller og romaner. Høstens diktsamling er en strålende hyllest til søsterskapet. Hvorfor er forresten søsterskap et så mye sjeldnere brukt begrep enn brorskap?

Gro Dahle bøter på statistikken. Her er dikt om samhold og støtte, og om krangel og slåssing. En søster kan være nær, men også fraværende. En søster er dobbelt så mye som ingen søster.

Savn

Samlingens jeg er enebarn. Hun savner en søster. Dét er utgangspunktet for boken. Slik slutter det første diktet:

Det er moren min som ringer

for å høre om jeg har kommet hjem.

Vekket jeg deg? spør hun.

Det er da jeg tenker

at det kunne vært fint med en søster.

det trengs minst to for å bære en mor.

Et annet sted skriver Gro Dahle at man aldri bør kødde med en søster, for hun har en brannmur av søstre bak seg:

Skal du kødde med noen,

bør du heller kødde med et enebarn

som ikke har andre å rope på

enn moren sin,

og mødre har ingenting å stille opp med

mot en vegg av søstre.

Gode og dårlige søstre

Begge diktene er hentet fra den første bolken. Boken inneholder i alt seks bolker, de har hver sin tittel, som nesten kan være et lite dikt i seg selv. Denne første går tett inn på savnet av en søster, en som nettopp kan være en støtte, en sjelevenn. Men ikke alle søstre er bra søstre, skriver Gro Dahle, og viser utover i samlingen hvordan søstre kan rive hverandre i filler. Dette er spesielt visuelt beskrevet i diktet der kjøkken- og mat-metaforer går gjennom det hele:

(...)

For søstre salter hverandre ned,

safter hverandre i store kjeler

så dampen står i stua,

moser hverandre i stykker,

pisker hverandre opp i skum,

stopper munnen på hverandre med loff,

freser hverandre i smør og olje,

svir restene svarte, brenner kantene,

slik bare søstre kan,

slik bare søstre gjør,

da er det bedre å skaffe seg

en lysegrønn undulat i et bur

eller en litt stor mønstret pute til sofaen.

Tydelig språk

Dahles stil er gjenkjennelig, om enn original. Hun bruker bilder fra hverdagen, holder frem ofte konkrete objekter og deres form og stofflighet i stedet for å beskrive følelser. Sinne kan illustreres ved hjelp av knappenåler, tegnestifter, skårene etter knuste tallerkener.

Om det er innflytelsen fra arbeidet med barnebøkene som gjør språket så tydelig, skal jeg ikke ha sagt noe om. Språket er uansett sanselig, synes jeg. Jeg liker muntligheten, temposkiftene, energien.

Drømmen om fellesskapet

Å vie en hel diktsamling til ett tema, er ikke uvanlig. Øyvind Rimbereid og Ruth Lillegraven er bare to av mange eksempler på norske forfattere som gjør det samme.

Gaper hun over for mye, når både smått og stort om søsterskap skal med? Jeg synes ikke det. Tvert imot åpner Dahle for de mange lagene et søsterskap kan ha, muligheten for at den som har noen å elske også får noen å hate. Likevel: En søster er bedre enn ingen søster. Et fellesskap - om det nå skulle reduseres til fellesskapsfølelsen med en hund eller kråker, i mangel av en ekte søster - er bedre enn intet fellesskap.

Slik slutter samlingen, før Dahle takker både datter Kaia for omslaget, mor og en rekke andre jenter og kvinner som er søstre og døtre:

Det er aske i lufta.

Og vinden har blåst ned fire trær.

det lukter stille og grønt.

Lukter som en dag uten betenkeligheter.

Og søsteren min ler

nesten slik som en hest.