Til topps denne gangen?

• FORFATTER: Heidi Sævareid
• TITTEL: «Slagside» (Ungdomsroman)
• FORLAG: Gyldendal

Gjennom tre romaner for ungdom, (Spranget, 2013, Slipp Hold, 2015 og nå Slagside, 2016) har Heidi Sævareid utforsket makt i nære forhold. Hun har også utforsket de noe aparte miljøene hun beskriver. En karismatisk, religiøs menighet i debutboken, en Suspension-klubb der medlemmene henges opp etter ryggen i kroker i bok nummer to, og et utfordrende kampsportmiljø i bok nummer tre.

I motsetning til hva forfattere nå blir bebreidet for i den pågående debatten om «virkelighetslitteratur», bruker Sævareid så vidt jeg forstår ikke langvarig erfaring fra eget liv når hun skriver. Hun tenker seg et gitt miljø på forhånd, for så å oppsøke det, bli en del av det og skaffe seg reell førstehånds-kunnskap for skrivingen.

På egne ben

Om modellene for Sævareids romaner er hentet fra virkeligheten, vites ikke. De er alle unge mennesker som utfordres, først og fremst i jakten på å bli et helt, fritt og trygt menneske. Kan man beholde sin integritet om man gir seg selv til en annen? Finnes det ikke mange måter å vise kjærlighet på? Hvilket ansvar har man for andres lykke?

Vilde driver med kampsport. Hun skal være et halvt år i England etter at hun ble ferdig på videregående hjemme i Norge. Hun har fått seg jobb på en kafé i Bristol. Der kjenner hun ingen, bortsett fra kafé-eieren Jill. Hjemme i Norge er kjæresten Markus. Kan de klare å holde på forholdet gjennom så lang tid hver for seg?

Å være skeiv er normalt

I Bristol møter Vilde Fiona. Jentene utvikler et vennskap på rekord-tid. Fiona er labil, hun er en som vrenger sjelen sin, og som desperat holder fast i den hun til enhver tid betror seg til.

Vilde føler seg fanget og sier minst mulig om seg selv. Litt etter litt får leseren likevel vite om Vildes tidligere kjæreste, Karoline, og vi skimter et mørke der skyld og fortrenging har fått Vilde til å reise ut og slå. Vilde lever på kanten, vil hun falle?

Vilde har altså hatt jentekjærester før Markus. Hun er en som ser mennesker som mennesker, ikke først og fremst som kjønn:

Heidi Sævareid viser et menneskelig mangfold uten å gjøre seksuell legning til et overordnet tema. Det synes jeg er bra.

Nedadgående spiral

Forfatteren skaper intens spenning ut av hverdagslige utfordringer. Hun nøster opp fortiden i små, utporsjonerte bisetninger. Den Vilde som til å begynne med fremstår lukket også for leseren, blir mer og mer interessant. Det er ikke tilfeldig at ungjenta som føler seg feig, svak og sint bruker mer og mer tid på en utagerende og utfordrende kampsport.

«Slagside» er en roman om overgrep. Om brudd, overskridelse, selvmord. Og det er en fortelling om skyld. Det høres tungt ut. Men hvem har sagt at livet er lett, når man er 19 og på eksistensiell søken etter å "finne sæ sjæl"?

Språklig er Heidi Sævareid poengtert og smidig. «Slagside» er hennes beste roman til nå.

• Les: NRK møtte Heidi Sævareid: – Å utsette seg selv for ubehag er bra for skriving (og det gjør hun ...)

• Flere anmeldelser fra NRK

• «Amundsen. En roman» av Espen Ytreberg: «Jeg mener vel at Ytrebergs dempede stil ikke utnytter det dramatiske potensialet til fulle.»

• «Den norske fortellingen» av Roar Hagen: «Det er umulig å sitte i 40 år og tegne karikaturer av politikere, uten å gjøre seg noen tanker, både om tegnekunsten og om samfunnet den opererer i.»

• «Vampyr» av Steffen Kverneland: «Blodig og ellevill. Steffen Kverneland romandebuterer med en gotisk skrekkhistorie om Edvard Munch der lite er overlatt til fantasien.»