NRK Meny
Normal

Kjærlighet på hallandsåsisk

ANMELDELSE: Thure Erik Lund tjuvstarter bokhøsten 2017 med et skikkelig saftig eple av en tankestrømsroman.

Thure Erik Lund

Thure Erik Lund (t.v.) blir ofte omtalt som en av Norges mest nyskapende nålevende forfattere. Her er han avbildet under utdelingen av Kritikerprisen 2005, da han fikk prisen for beste voksenbok med «Uranophilia». Juryen mente at Lund hadde skrevet «et av de viktigste romanverkene fra overgangen mellom det 20. og det 21. århundret i den nordiske litteraturen.»

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • TITTEL: Identitet
  • FORFATTER: Thure Erik Lund
  • FORLAG: Aschehoug

«Hun satset livet sitt på å leve sammen med meg, men det ble nok ikke slik hun kanskje forutså for tolv-tretten år siden, det ble altså ikke et givende samliv med en spennende forfatter».

Slik oppsummerer forfatteren Hallandsåsen, hovedpersonen i Thure Erik Lunds nye roman, selvkritisk sine år med den desillusjonerte språkforskeren Maria. Når fortellingen starter, sitter de i hvert sitt bygg og skuler på hverandre, tilsynelatende ute av stand til å komme hverandre i møte.

Tankestrøm fra bryggerhuset

Han har for lengst sluttet å utgi noe som ligner romaner. Alt som gjenstår er en «tankestrøm» som han skriver ut dag for dag i et gammelt bryggerhus på småbruket, som han har tatt over etter foreldrene.

Akkurat nøyaktig hvor vi er, er ikke godt å si, men vi befinner oss nok ikke så langt unna det landskapet rundt Modum i Buskerud, hvor Thure Erik Lund er vokst opp.

Mannen som fører ordet heter ikke Lund, han heter Hallandsåsen. Lund er født i -59, Hallandsåsen i -58.

Tar opp igjen gamle feider

Romanen, som har fått den litt fargeløse tittelen «Identitet», er en type litteratur, som har som premiss at vi forlater virkeligheten og livet nærmest automatisk idet ordene treffer papiret. Her er «hvert ord et kodeord for et annet». Selv om Lund her tar opp igjen gamle feider med høyst levende kritikere, og selv om et par av romantitlene hans forekommer i temmelig dårlig maskert form, så skal man være veldig opptatt av forfatteren, for å begynne å spekulere i hva som korresponderer med virkeligheten og hva som ikke gjør det.

Det Thure Erik Lund gjør, er å finne språk for en del paradokser ved menneskelivet, som kan synes uløselige. Hvordan skal man fri seg fra den seige åkeren av slekt og genetikk, som man er grodd ut av?

I Hallandsåsens tilfelle er dette et ekstra krevende spørsmål, fordi slekten på farssiden, som i sin tid innvandret fra Sverige, er en gjeng med omstreifende tuskhandlere av den sorten som stilte opp som streikebrytere på trettitallet, og som var troende til å fraternisere med okkupasjonsmakten under siste krig.

«Mångsysslare»

Identitet av Thure Erik Lund

Jeg-fortelleren i Thure Erik Lunds nye roman, «Identitet», oppfatter seg som den siste hallandsåsing.

Men dette er bare den ene siden ved slekten Hallandsåsen. Den andre handler om å være et menneske som ønsker å leve uavhengig og fri fra de til enhver tid herskende tanke- og smaksregimer i dette land. Også dette har de anlegg for, «mångsysslarna» fra indre Buskerud.

Når vi møter Hallandsåsen er det lenge siden han har vært lovende, og han er helt klart på vei nedover. Hvorfor stikker hun så ikke, hun i «hovedhuset»?

Skildringen av alle de beveggrunnene to mennesker har til å leve side om side, år for år, blir også sjeldent nyanserikt fremstilt her. Hardt, fastfrosset og lidenskapelig. Lar slikt seg kombinere? Jada!

Romanhater

Thure Erik Lund, forkledd som Hallandsåsen, er ikke alene om å tilsynelatende forkaste diktning til fordel for en mer sannferdig tankestrøm. Bekjennelseslitteraturen kommer mot oss fra mange kanter om dagen. Sånn sett befinner Lund seg temmelig nær opp til flere av de kollegene som Hallandsåsen bare har forakt til overs for. Thure Erik Lund skiller seg allikevel ut gjennom en mer grådig bruk av det norske språket. Etter noen timer med Hallandsåsen & co. skjønner man hvorfor prosjektet Norsk Ordbok krevde mange ekstra årsverk, og endte opp med å inneholde over 300 000 oppslagsord.

Et annet og mer kjøttfullt ord for identitet på de kantene Lund kommer fra, ser ut til å være gjæl, som kan oversettes med framtoning, eller måten man er på. Hallandsåsen er formet av Hallandsåsingsgjæla, en type bagasje som veksler mellom å framstå som adelsmerke og forbannelse.

Romanen slutter originalt nok med at vi får en forsmak på bind to, som virker hakket med vidløftig i tonen enn hva vi får servert i bind en. Da faller jeg litt av lasset, men aksepterer at det vidløftige og maniske er en del av den hallandsåsiske mennesketypen. Hadde jeg møtt dem i levende live, hadde jeg trolig syntes de var uutholdelige alle som en. Da er det godt at Thure Erik Lund presenterer dem gjennom dette filteret som heter litteratur.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Trans-Sovjet ekspress av Kjartan Fløgstad

«Trans-Sovjet ekspress» av Kjartan Fløgstad: Kjartan Fløgstads bok «Trans-Sovjet ekspress» tar leseren med på jakt etter spor av revolusjonær skapertrang i ruinene av Sovjetunionen.

Knausgårds bok om Munch

«Så mye lengsel på så liten flate» av Karl Ove Knausgård: Karl Ove Knausgård lykkes langt på vei i å antyde for leseren at det finnes en annen og viktig Edvard Munch bortenfor de store, berømte bildene som gjorde maleren til et ikon.

Brevet frå krigen

«Brevet frå krigen» av Ingunn Røyset: «Brevet frå krigen» er et varmt og nært dokument om ei ung jentes opplevelse av krig i Norge. Om denne sakprosaboken når sin ungdommelige målgruppe, gjenstår å se.