NRK Meny
Anmeldelse

De døde var fra Eritrea

Den italienske journalisten Alessandro Leogrande nøyer seg ikke med å fremvise lidelse og medmenneskelighet. I «Grensa» forteller han også hvorfor ting skjer.

Kister etter flykntingforliset på Lampedusa

Hangaren ved flyplassen på Lampedusa ble omgjort til et likhus etter forliset som krevde over hundre menneskeliv i oktober 2013. Katastrofen blir skildret i Alessandro Leograndes bok, «Grensa».

Foto: ALBERTO PIZZOLI / Afp

  • TITTEL: Grensa. Flyktningstraumen over Middelhavet
  • FORFATTER: Alessandro Leogrande
  • OVERSETTER: Kristin Sørsdal
  • FORLAG: Cappelen Damm

«Vi kan gjerne rekonstruere alt som skjedde under forliset, setje opp reknskapet over dei døde og levande, fortelje historiene deira. Men det er heile tida noko som manglar. Vi manglar konteksten», skriver Alessandro Leogrande i sin bok «Grensa».

Sentralt står fiskebåten som gikk ned utenfor Lampedusa den 3. oktober 2013. Med dette forliset havnet flyktningkatastrofen på havet øverst på nyhetsbildet og utløste en rekke redningsaksjoner.

Rått diktatur

Den italienske journalisten tar utgangspunkt i de dødes nasjonalitet. Hvorfor var 360 av de 366 av flyktningene ombord fra Eritrea? Ved hjelp av samtaler med overlevende på mottakene og andre eritreere, som har levd flere år i eksil i Italia, skjønner vi at det ikke er tilfeldig at flyktningene kommer fra akkurat dette landet. Eritrea har utviklet seg til et rått diktatur, og folk har forlatt landet, mens fjernsynskameraene har vært rettet mot Syria.

Disse sammenhengene nøster han opp ved å treffe mennesker i det eritreiske eksilmiljøet i Italia, som reiser til Lampedusa for å hjelpe de overlevende, og ikke minst for å bistå familien til de som druknet. Ved deres hjelp, rekonstruerer Leogrande hvem som var om bord og hvordan båten kantret.

Under trailere på fergene

Alessandro Leograndes Grensa

Alessandro Leogrande var i Norge i oktober for å lansere den norske oversettelsen av «La frontiera»: «Grensa». En drøy måned senere døde han.

I det eritreiske eksilmiljøet finner han også frem til mennesker som jobber helt konkret med å få løs landsmenn og -kvinner som er havnet i klørne til smuglere som driver storstilt menneskehandel fra Sinai på grensen til Israel.

Fra Middelhavet beveger Leogrande seg videre til de andre flyktningerutene som har åpnet og lukket seg igjen i løpet av de siste fem-seks årene. Vi møter afghanske flyktninger som forsøker å komme under trailere som kjører inn på fergene i den greske havnebyen Patras – inntil denne varianten blir for risikabelt, og de legger ut på landeveien gjennom Balkan isteden.

Angår oss direkte

Men viktigst av alt i Leograndes fortelling er de svarene han forsøker å gi på hvordan Eritrea kunne bli det diktaturet landet fremstår som i dag.

Med tanke på at eritreere utgjør en av de største flyktninggruppene som har fått asyl i Norge disse siste årene, er dette også blitt en fortelling som angår oss direkte.

Døde av hjertesvikt

Som journalist i det landet som har havsgrense til Afrika og til Libya, begynte Alessandro Leogrande tidlig å interessere seg for katastrofen som utspilte seg i farvannene utenfor Lampedusa. I oktober i år var han på besøk i i Norge i forbindelse med at boken ble lansert på norsk. En drøy måned senere døde han av hjertesvikt, bare førti år gammel.

Det er sørgelig at Leogrande ikke fikk mulighet til å følge opp dette arbeidet, men boken hans blir stående som noe av det sterkeste jeg leste i år.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Mer, av Hakan Günday

«Mer» av Hakan Günday: Den tyrkiske forfatteren Hakan Gündays roman «Mer» brøyter seg inn i vår samtid av migrasjons- og flyktningkriser. En grusom og ytterst lesverdig bok.

Kari Hilde French, Dødsdømt i Kongo

«Dødsdømt i Kongo» av Kari Hilde Hodne French: Kari Hilde Hodne French sin bok «Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten» etterlater leseren med flere spørsmål enn svar.

Liv andre har levd - omslag

«Liv andre har levd» av Edvard Hoem: Edvard Hoem avslutter nå den romankvartetten som startet med «Slåttekar i himmelen» i 2014. Den nye boken, «Liv andre har levd», er en flott leseropplevelse og fin avslutning på et stort arbeid.