NRK Meny
Normal

En lysende helvetesreise

«Du er så lys» av Tore Renberg er ikke bare gyselig spennende, den inneholder også noen innsikter om dette landet vi bor i, som det er meningsfylt å få del i.

Tore Renberg

Tore Renberg forteller en historie om hvor vanskelig det kan være å forstå hva som pågår på innsiden av de menneskene vi har rundt oss.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Midtveis i Tore Renbergs nye roman legger jeg fra meg manuset, og tenker at nå orker jeg ikke mer. Ekteparet Jørgen og Vibeke er inne og roter rundt i huset til naboen. Denne naboen, har jeg skjønt, er det noe alvorlig galt med, jeg vet bare ikke hva. Det jeg vet er at deres yngste sønn Eyolf befinner seg på hyttetur med den samme naboen. På dette tidspunktet er jeg ikke i stand til å lese i vanlig tempo eller utforske eventuelle Ibsen-referanser. Det eneste som står i hodet på meg er at Jørgen og Vibeke må hente hjem den ungen!

Ansikt fullt av mark

Du er så lys

En familieroman full av spenning: Tore Renberg setter leseren i akutt alarmberedskap i «Du er så lys».

Det ulidelige venterommet som oppstår frem mot den tidlig varslede katastrofen bruker Renberg til å fortelle en historie om en snill om enn litt tafatt, norsk mann. Han har en geskjeftig kone som alltid skal si alt som det er, en svigerfar som står litt for nær når han snakker med folk, og to unger som selvsagt ikke ligner hverandre på en flekk.

Dertil kommer resten av slekten og andre som den lille familien har kontakt med i det som er en ganske sårbar tilværelse, slik alles tilværelse er sårbar. «Vibeke og eg er komne i ein alder, der det veltar skilsmissar rundt oss», sier Jørgen i en av sine replikker som Renberg har sydd slik at den passer perfekt akkurat til ham.

Vi har bare mulighet til å se menneskene rundt oss utenfra. Det vi leser ut av et annet menneskes ansikt kan være en eneste lang rekke feil-lesninger, noe Renberg vender tilbake til igjen og igjen i denne romanen, og da gjerne ved at han forteller om romanpersonenes ansikter. Ansiktet hans var «kolossalt levende», tenker Jørgen et sted om naboen Steinar. Senere, når all sannheten er kommet for i dag, tenker han at naboens ansikt egentlig var «fullt av mark».

Skifter målføre

Når kruttrøyken har lagt seg skifter romanen målføre og vi skal få se alt som har skjedd fra et nytt perspektiv. Jeg kommer til å ha noen samtaler med meg selv og andre, før jeg har et klart svar på om det som i praksis er en lang epilog bringer denne romanen til en tilfredsstillende avslutning.

Men før vi kommer så langt har vi altså blitt utsatt for et romanangrep fra alle kanter - fra en forfatter som nå ikke bare fremstår som teknisk god, men også med noen innsikter om det å holde liv i en familie, i et bygdesamfunn, og om de mulighetene vi har – og ikke har til å gripe inn i andres liv.