NRK Meny
Normal

En motvekt til glemselen

ANMELDELSE: Hvorfor murte kvinnen seg inne i sin egen leilighet i 28 år? Den første boken på norsk av angolanske José Eduardo Agualusa er et lite mesterverk.

José Edouardo Agualusa

«Allmenn teori om glemsel» – for en fascinerende tittel – var nominert til Man Booker International Prize i fjor, sammen med blant annet Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Sør-koreanske Han Kang fikk prisen for romanen «The Vegetarian», som ennå ikke er oversatt til norsk.

Foto: Rosa Cunha

  • FORFATTER: José Eduardo Agualusa
  • OVERSETTER: Christian Rugstad
  • TITTEL: Allmenn teori om glemsel
  • FORLAG: Solum Bokvennen

José Eduardo Agualusas roman bygger, etter det han skriver selv, på en sann historie. De voldelige tumultene rundt Angolas frigjøring fra Portugal i 1975 fikk Ludovica Fernandes Mano til å låse seg inne i leiligheten sin i Luanda og først komme ut etter hele 28 år. Men som Agualusa også skriver i forordet:

Ludos dagbøker, dikt og øvrige nedtegnelser ga meg en mulighet til å rekonstruere hennes livs drama. De hjalp meg, tror jeg, til å forstå henne. På sidene som følger har jeg brukt mye av hennes eget materiale. Det du får lese, er imidlertid fiksjon. Ren fiksjon.

José Eduardo Agualusa / Allmenn teori om glemsel

Kortfattet roman

La dermed diskusjonen om virkelighetslitteratur fare. Fortellingene som spilles ut i denne relativt kortfattede romanen, er dessuten så infisert av magiske sammentreff at boken får et eventyrets skjær over seg. Samtidig vet jeg at ingenting er virkeligere enn diktningen. Den kan se verden og utsi erkjennelser om den som ingenting annet.

Språket som omtaler verden er denne romanens styrke. Christian Rugstad bidrar sterkt i sin norske oversettelse. Den er både grundig og oppfinnsom. Et sted det er snakk om duer, skriver han: Han mistet interessen for duene. (...) Hva sa jeg? hauket han til de få vennene.(...)

På norsk får verbet hauket en gledelig dobbeltbetydning. Jeg får en mistanke om at det finnes noen sånne språkleker om ikke akkurat denne i den portugisiske originalen.

Livet innenfor dørene

Men altså:

Ludovica, eller Ludo som hun kalles, flytter som ung kvinne sammen med sin eldre søster og ektemannen hennes fra Portugal til Angola. Ludo er engstelig for åpne rom, for himmelen, hun vil helst ha noe å skjule seg under.

Helt mot slutten av romanen får vi en mulig forklaring på denne redselen, der vi får ny innsikt som setter hele resten av romanen i perspektiv. Kan vi bestemme oss for å glemme? Er det slik at kroppen i mange tilfelle nekter å glemme det hodet vil slette? Og hvem har rett til å definere hva som skal huskes, og hva vi skal la gå i glemmeboken?

Slike spørsmål er relevante både for enkeltmennesker og for nasjoner som har lidd stor urett.

I dagene rundt kampen om Angolas frigjøring fra Portugal, forsvinner søsteren og ektemannen til Ludo. Selv skremmes hun av volden i gatene, hun murer igjen leiligheten, og lever der de neste 28 årene.

Brenner bøker for å holde varmen

Bokomslag, rosa bygning, forfall

Hva er fiksjon og hva er virkelighet? Og hvem definerer virkeligheten? Kan minnene våre spille oss et puss? Det finnes mange spørsmål men ikke så mange svar i José Eduardo Agualusas roman «Allmenn teori om glemsel».

Foto: Solum Bokvennen

Utenfor, i den verdenen som de fleste av oss lever i, er en gammel politimann matlei av forhørene og torturen han må begå. Ett av hans ofre, en ung marxistisk opprører, kommer seg ut av fengselet ved å spille død. Han står bokstavelig talt opp og slår seg frem, av alle ting, som eiendomskonge. En journalist som samler på forsvinninger, forsvinner selv, når han blir for brysom.

«Allmenn teori om glemsel» er en roman uten kronologi, den er snarere en rekke fortellinger som snedig snøres sammen. Bitene utgjør en helhet som blir større enn seg selv, det er usedvanlig godt puslet sammen.

I sentrum er Ludo, som gjennom årene brenner bøker og møbler for å holde varmen og lage mat. Næring får hun gjennom å dyrke grønnsaker på takterrassen og fange duer som forviller seg ned på samme sted. Samtidig fyller hun dagboken sin med tanker og minner. Når arkene er brukt opp, får veggene duge. Skrives skal det!

Sannhet og løgn

Agualusa skriver om makt og maktmisbruk. Om drømmer som ikke blir, eller nettopp blir virkelighet. Etter frigjøringen i 1975 bryter en langvarig borgerkrig ut i Angola mellom grupperinger støttet henholdsvis av Østblokken og USA. Ludo følger hendelsene gjennom radioen og gjennom opptrinn på gaten. Hun reflekterer over hva som faktisk er sant og hva skriften eller språket gjør sant. Slik sett blir fortellingen også en historie om litteraturen, om ord. Det er spennende lesning.

Fortellingene vikles ut av en allvitende fortellerstemme. Forfatteren selv kommenterer i blant teksten, i nåtid, eller henvender seg direkte til leseren:

Liker du ikke ordet hjerte? Så velg et annet: sjel, underbevissthet, fantasi – det du synes passer best. Ingen av dem vil likevel være det riktige.

Allmenn teori om glemsel, s. 61.

«Allmenn teori om glemsel» er en smal bok om ekstrem vold og ekstrem ensomhet. Det er også en bok fylt av håp. Stor er den ikke, romanen er forbløffende raskt lest. Likevel blir den sittende, som en kløe eller kilen. Jeg krysser fingrene for at vi får flere av José Edouardo Agualusas bøker på norsk.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Hakk i plata av Canek Sanchez Guevara

«Hakk i plata: 33 revolusjoner» av Canek Sánchez Guevara: Selv fra den mest hakkete og møkkete plate kan det komme uventet musikk. Che Guevaras barnebarn har skrevet en illusjonsløs fortelling om hva som ble igjen av den cubanske revolusjonsdrømmen.

Identitet av Thure Erik Lund

«Identitet» av Thure Erik Lund: Thure Erik Lund tjuvstarter bokhøsten 2017 med et skikkelig saftig eple av en tankestrømsroman.

Trans-Sovjet ekspress av Kjartan Fløgstad

«Trans-Sovjet ekspress» av Kjartan Fløgstad: Kjartan Fløgstads bok «Trans-Sovjet ekspress» tar leseren med på jakt etter spor av revolusjonær skapertrang i ruinene av Sovjetunionen.