Jeg leste Daniyal Mueenuddins novellesamling ”In Other Rooms, Other Wonders” første gang for et par år siden. I forbindelse med bokmessen i London i 2009, hørte jeg blant andre historiker og Pakistan-/India-kjenner William Dalrymple skryte så vel bok som forfatter opp til store høyder.
Jeg fant pocket-versjon i en bokhandel og slukte de første historiene på flyet. Nå, som den har kommet på norsk, med tittelen ”Andre rom, andre undere” (med forside-blurb av nettopp Dalrymple), er det omtrent som å komme hjem og møte mennesker du ikke var helt klar over at du savnet, men som åpner opp noe fint og viktig i det dere ser hverandre igjen.
Mann med motorsykkel
Elektrikeren Nawabdin, for eksempel, mannen som på mystisk vis holder orden på vannpumpene ute på føydalherr K.K. Harounis digre jorder, han som er en kløpper til å stjele strøm uten at det merkes, har tolv døtre og en sønn og får et nytt løft i livet og naboers respekt i det godsherren innvilger ham en motorsykkel å komme rundt på. Eller Zainab som forlater sin amfetaminavhengige ektemann og gifter seg over sin stand, med Harounis nokså troløse, men mektige gårdsbestyrer Chaudry og ender med ingen ting.
Konkret realisme
Mueenuddin skriver et svært realistisk språk, nesten fritt for poetiske tilbøyeligheter, konkret og hverdagslig – ofte over grensen til det lakoniske. Dette forhindrer hverken at leseren skaper seg fargesterke bilder og lokkende duftfornemmelser eller at brutaliteten i en enkeltskjebne kan ryste en til kjernen. På samme måte, rett frem og uten pynt, viser forfatteren føydalsamfunnet frem for verden, med sine nedarvede makt- og klassestrukturer, sin korrupsjon og vilkårlighet, men også en slags omsorg. I noen tilfelle.
Føydalherren
Forstå det nå ikke slik at Mueenuddin bedriver sosiologisk samfunnskritikk. Det er mennesker han gir leseren – både høye og lave, men alle har de en eller annen forbindelse, fjærn eller nær, til nevnte føydalherre K.K. Harouni. Samfunnet, naturen, skjønnheten, luktene kommer som nødvendige elementer i de livene han skriver om.
Blandingens problem
Om det er noe som ikke fungerer helt like godt i denne utgivelsen, så er det, pussig nok, den novellen som heter "Notre Dame de Paris" og handler om den velstående, unge pakistanske mannen Sohail og hans forhold til en ung amerikansk kvinne, Helen, han er blitt kjent med under studiene i USA. Pussig, fordi forfatteren selv har en bakgrunn som novellen problematiserer - hans far er pakistansk, moren amerikansk. Ikke like god som resten; kanskje fordi den stort sett foregår i Paris og fordi det ikke brenner på samme måte i denne vemodige historien som i resten av novellene.
Pakistan
Dette er også en bok om Pakistan, skrevet av en forfatter som bor der og åpenbart kjenner stor hengivenhet for landet. Samtidig er det lett å tenke at hans blandede bakgrunn gir distanse nok til også å slippe humoren til. Kanskje var det med en viss ertelyst William Dalrymple løftet nettopp denne boken i forbindelse med en londonbokmesse med India som tema.
Det kunne være på tide, kanskje, å vise at det ble skrevet stor litteratur også i Pakistan. Samtidig er det i tonen, stemningen, og den langsomme intensiteten lett å se litterære slektninger i nettopp indisk fortellerkunst slik vi har lært den å kjenne de siste ti-årene. Daniyel Mueenuddins historier fra Pakistan er uomgjengelige. Dessuten; utmerket oversatt av Inge Ulrik Gundersen.
