Hopp til innhold

Raser mot sosialdemokratiet

Norsk-afrikanske Hanne Nabintu Herland argumenterer friskt for at den kristne etikken bør være rettesnor i våre liv, i debatt-boken "Alarm! Tanker om en kultur i krise"

Alarm! Tanker om en kultur i krise

Hanne Nabintu Herland er født og oppvokst i Afrika.

Foto: Luther forlag

Alarm! Tanker om en kultur i krise

Boken 'Alarm! Tanker om en kultur i krise'.

Foto: Luther forlag

"Alarm. Tanker om en kultur i krise" er utstyrt med et utropstegn formet som et kors, og utkommer på det kristne Luther forlag. I litteraturlisten bak i boken står en oversikt over de mange kronikkene Herland har skrevet de siste par årene med polemiske titler som "Nei til kvinnekamp", "Hedonismens svakhet", "Misjonærbarns selvmedlidenhet".

Religiøst forankret

I denne boken får vi et den religiøse plattformen som alle disse meningene er tuftet på. Herland mener i likhet med Søren Kierkegaard at mennesket ikke klarer å handle tilstrekkelig moralsk ut fra rasjonalitet alene. Vi trenger den kristne etikken som en rettesnor i våre liv.

Hun utsteder noen rasende bannbuller til den sosialdemokratiske, sekulære staten som mislykkes i å skape en himmel over folks tilværelse, og til statskirkelige biskoper som ikke tar ansvar for den religiøse oppdragelsen av det norske folk.

Religionshistorisk tyngde

Hanne Nabintu Herland er helt klart best når hun går religionshistorisk til verks. Hun argumenterer interessant for at den kristen-hebraiske tradisjonen var først ute med et ideal om nestekjærlighet og empati med alle mennesker - uansett tro, kjønn og hudfarge. At dette så er blitt misbrukt opp gjennom historien er en annen historie.

I sin form ligner boken på en masteroppgave med flittig bruk av sitater av filosofer, som Herland tar til inntekt for sitt syn. Den franske forfatteren og kulturpessimisten Michel Houellebecq framstår her overraskende nok som en tilhenger av et samfunn tuftet på religiøs tro.

Herland lyttet også nøye til filosofen Jürgen Habermas da han holdt sitt Holberg-foredrag i Bergen i 2005. Der sa han blant annet at "det er ingen grunn til å nekte for at religionene fremdeles kan romme semantisk potensial til å inspirere også mennesker utenfor det gitte trosfellesskapet".

Et friskt pust

Med sin religionshistoriske bakgrunn framstår Hanne Nabintu Herland som et friskt pust fra den kristenkonservative fløyen i den offentlige debatten. Hadde hun vært aktiv for ti år siden ville hun vært selvskreven i verdikommisjonen til Kjell Magne Bondevik.

Hun er kanskje for blond for Dagfinn Høybråten, men burde ha gode muligheter for å bli sjefsideolog hvis lederen av fremtidens KrF heter Inger Lise Hansen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober