NRK Meny
Normal

Dikt sendt fra min Iphone

Audun Mortensen siterer hverdagslige ord og vendinger som vi ennå ikke har rukket å erkjenne som en del av dagligspråket, mener Knut Hoem, som har lest diktsamlingen «aaliyah».

Audun Mortensen
Foto: Privat

aaliyah

Diktet «Attending Ariel Pink » viser til det Los Angeles-baserte bandet med samme navn, og er dikt nummer to i den andre diktsamlingen til 25 år gamle Audun Mortensen. Problemet med å bringe inn musikalske referanser av denne typen i litteratur er at du ikke kan være sikker på at leseren har samme smak som deg.

Men nå har det seg slik at jeg spilte en Ariel Pink-plate ihjel i fjor og i år, og for så vidt. Dermed treffer Mortensen i dette tilfellet ved denne henvisningen meg, og akkurat det er jo ikke uvensentlig så lenge det er meg som leser disse setningene.

Tittelen «aalyiah» henviser trolig til den amerikanske R`B-sangersken med samme navn, som blant annet hadde en hit med låten «Try again», før flyet hun satt i styrtet i havet utenfor Bahamas i august 2001. Hun er sikret evig liv på Youtube, sett av nesten ti millioner, men samtidig er hun jo så reellt død. Det bare virker ikke helt sånn når hun lever så til de grader videre på nett.

Ut av landet

I forhold til debuten beveger Mortensen seg litt ut av landet, noen dikt foregår i Berlin, andre på den amerikanske vestkysten, men stort sett foregår diktene på internett. Internettet ligger gjerne plassert midtveis i diktet som i «Destinys child», hvor Mortensen lager en bevegelse fra et seriøst liv og, kan man tillegge veldig norsk liv med kantareller og hyttetur før veibeskrivelsen kommer via hyperlenke til maps.google.no, (ja, der kom internettet), før det hele ender opp veldig langt borte på en yacht som skal døpes «Wet dream » eller «Victory».

Noen dikt er svært korte, nærmest haiku-pregete. Du husker kanskje Olav H. Hauge sitt korte dikt: «Katten sit i garden når du kjem/Snakk med katten/det er han som er varast i garden». Hos Mortensen lyder det: en «Katt på youtube/gjør noe rart/og faren din/vil chatte om det».

Sendt fra min Iphone

Hvor vil han så med alt dette, Mortensen? Hvis vi fortsatt er enige i at konseptkunst er å forstå som hverdagslige gjenstander som blir brakt inn i en kunstnerisk sammenheng, så er det vel en temmelig presis skildring av hva Audun Mortensen holder på med. De mange små beskjedene som hefter ved kommunikasjonen vår i ulike sosiale medier er allerede blitt så hverdagslig at vi ikke ser det, tenk bare på hvor ofte vendingen «Sendt fra min Iphone » nå forekommer i våre liv. Audun Mortensen skal ha honnør for at han peker ut denne frasen for oss i diktet «1. kommentar av anonym». «Hei/her er essayet om forbrukersamfunnet/ sendt fra min Iphone». Audun Mortensen maler setningene flatt utover papiret uten tegnsetting, han er ikke den første som gjør det på denne måten - og flatt er det - det ligger i sakens natur (Det går vel alltid an å reise kritikken mot konseptuell kunst at dette ikke blir annet enn fiffig).

Men verden har gått rundt noen omdreininger siden sist man så akkurat slike dikt på norsk - derfor synes jeg at også at denne diktsamlingen framstår som relevant, ja egentlig med en helt egen friskhet.