Anmeldt av Torgeir Larsen
Godt håndverk
Basert på et tidligere essay, foredragsnotater og et nyskrevet avslutningskapittel ”med særlig tanke på undervisningsformål” har professor i medievitenskap Anders Johansen gitt ut bok om å skrive. Det er en liten bok om skriving som tankeprosess, om å skrive som håndverk og om forfatterens egen skriveprosess.
Det er på mange måter en personlig og nokså romantisk bok om det å skrive. Anders Johansen kan sitt fag – han skriver godt og ledig. Men ”Skriv!” er ikke skrevet fra bunn av som bok. Det er fragmenter fra andre sammenhenger satt sammen til bok, pluss et unikt kapittel skrevet for boka spesielt. Og det synes.
Uklar målgruppe
Målgruppen(e) for boka er uklar(e). Leserne jeg tror Anders Johansen har tenkt på er studenter, et bredere publikum som vil lære seg skrivekunst, men også et smalere og skrivende ”fagpublikum”.
Ikke helt ulike målgrupper, men forskjellige nok til at jeg mener forfatteren selv bryter med en grunnregel for ethvert skriveri: Bestem deg for hvem du skriver for – før du skriver. Det bør også gjelde for bøker – satt sammen fra ulike sammenhenger – om å skrive.
Godt håndverk holder ikke
Anders Johansen legger vekt på faget og prosessen. For håpefulle skribenter er det gode råd og mye innsikt å hente i denne boka. Men ingen tekst er bedre enn utgangspunktet for enhver skriveprosess: ideen, historien eller saken som brennende drivkraft. Å skrive faglig godt er nødvendig, men aldri tilstrekkelig.
Det vil Anders Johansen ikke være uenig i, men i boka reduseres likevel ”saken” til et premiss forfatteren ikke utdyper. Min påstand er at i norsk sakprosa er mangel på unik idekraft en større utfordring enn dårlig håndverk.