NRK Meny
Normal

White Man

Filmregissør Sara Johnsen kan mer enn å lage film. Nå har hun skrevet en uhyggelig roman der historiens samspill med tilfeldighetene får fatale konsekvenser.

Sara Johnsen. Foto: Scanpix

'White man' er filmregissør Sara Johnsen første roman.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

I 2005 opplevde Sara Johnsen at hennes spillefilmdebut "Vinterkyss" ble tatt ut som norsk Oscar-kandidat. Nå har filmregissøren skrevet sin første roman. "White Man" heter den, og det er et kraftfullt rop om hvordan historisk urettferdighet kombinert med såkalte tilfeldigheter kan få liv til å ramle sammen.

Sara Johnsen: 'White Man'. Gyldendal 2008

Foto: Gyldendal

Utypisk norsk

Det er noe befriende unorsk ved Sara Johnsens roman "White Man". Her er ingen oppvekst med syk mor eller død bror, ingen inderlig jeg-fortelling fra 60-, 70- eller 80-tallet. Det kan også være bra, men så langt mer vanlig enn Sara Johnsens prosjekt. Hun gir oss noe så sjeldent som en vellykket forening av den lille og den store verden; historie og politikk griper inn i livene til enkeltmennesker og kaster rundt på dem. Det som kan synes som tilfeldigheter, har langt videre forgreninger. Hvem var det som sa at alt henger sammen med alt?

"Stranden var ikke så folketom som på bildene i annonsen. Svarte menn jogget i den gule sanden, åpenbart for å trene, og kanskje for å vise seg fram. Thomas så ned på sin egen kropp. Hår vokste overalt, og den lyseblå badebuksen begynte å bli for trang. Det var lenge siden han hadde trent.

- Synes du de er pene? spurte han Cathrine.

Cathrine lente seg på albuene og så på en gruppe menn som spilte fotball litt bak dem. De hadde satt opp to søppeltønner som mål. (...)

- Det er noe med fysikken, sa hun, og han kjente et stikk av sjalusi.

- De er utrolig vakre å se på. Hun strøk ham over armen.

- Men det er veldig fremmed, synes du ikke? spurte hun." (s 24)

Fatalt møte

Et ungt norsk ektepar drar på ferie til en tropisk øy, et lite paradis som har vært tidligere britisk koloni. Men det de tror skal bli en avslappet drømmeferie, snur seg til et mareritt. En ung mann blir stukket ned, og Thomas, den norske turisten, blir kastet i fengsel. Der blir han utsatt for særdeles hardhendt behandling. Dét er den ene historien.

Den andre handler om Joseph og Susan. Han er ung, farget, fattig og er vokst opp på øya. Hun er 20 år eldre, hvit, rik - en engelsk overklassefrue med feriehus bak gitter og mur. Beskrivelsen av deres forhold er en diskusjon omkring maktbalansen - eller ubalansen - mellom kvinne og mann, mellom fattig og rik, mellom hvite og svarte. Og deres kjærlighetshistorie får radikale konsekvenser for Thomas og hans kone Cathrine.

Bør bli film

Det er ikke vanskelig å se at Sara Johnsen har filmbakgrunn. Romanen er ekstremt filmatisk. Historien fortelles fra ulike synsvinkler, hendelsene fletter seg sammen og sympatien forandrer seg etter blikket som ser. Tonen er lett, nesten litt uvørnt pratsom i starten, men allerede fra første side, fra prologen, ligger det noe uavklart og tyngende og lurer. Johnsen skaper uhygge og trekker nesten umerkelige paralleller mellom de ulike historiene. Hun suger leserne med seg inn i en trakt av motsetninger. Vi presses ned i en trang avgrunn som ikke kan by på annet enn tragedie.

"White Man" er en engasjert og effektiv fortelling som ikke moraliserer. Men den pirker borti endel forestillinger som nok har godt av å bli røsket tak i.