NRK Meny
Normal

Bare én bil? Desto bedre...

Lars Mytting er en betydelig forteller, dødpunktene i denne fortellingen kan telles på det man måtte ha av utstikkere på venstre hånd.

Lars Mytting
Foto: Christian Elgvin/Gyldendal

Den oppmerksomme leser med forfinet sans for bilhistorie, vil uten videre legge merke til den stiliserte rovfuglen i blått og sølv på omslaget av Lars Myttings andre roman; ”Vårofferet”. Aha; en tidlig Ford Thunderbird!1

Dersom den samme oppmerksomme leseren snur boken, vil hun også se at der finnes bare omrisset av fuglen – ingen Thunderbird. Enda en bilsterk bok, altså ... Eller? Åpningen er slik:

Aksel Størmer kjørte sakte over demningen da et stykke av rekkverket brøt seg løs. Det tok form i lyskjeglen fra frontrutene, fikk armer og hode og ble til en sped guttunge med tuggete hår. Foret i boblejakka tøt ut fra sømmene; ryggen som vendte mot det hustrige vinddraget sto hvit av snø.

Fra "Vårofferet" av Lars Mytting

Joanna – uten h

En nokså typisk stemningsrapport fra Lars Myttings nyeste romanunivers – en rapport som også presenterer de to mest sentrale personene; løytnant Aksel Størmer og den unge jenta Joanna, uten h – nei; det var ingen forkommen guttunge Mytting så på demningen den kvelden han kom kjørende fra Porsanger til den nedlagte leiren i Messingdalen han skal tømme og gjøre klar for salg. Stemning er forøvrig Mytting god på.

Nesten helt galt

"Vårofferet"

Det tar ikke mange dagene før Aksel og Joanna ser hverandre igjen, jenta henger stadig omkring leirområdet, men vil ikke ha kontakt. Da løytnanten forsøker å få henne i tale med litt mer enn bare spørsmål, holder det på å gå helt galt, men hendelsen blir også opptakten til et vennskap mellom et barn og en voksen som er mer enn noen av dem vet å takle.

Realistisk ikke-realisme

Før jeg begynner å snakke pent om denne boken for alvor; det er nødvendig å slå fast at strenge krav til hva som går an, lar seg gjøre, er tenkelig i virkeligheten, ikke lar seg stille til denne teksten. Visst skriver Mytting i en sterkt realistisk tradisjon, men ikke på det måten, det planet.

Bygda – en sær ting

Messingdalen er ei gammel bygd, der malmfuru, skogsdrift, jakt og jordbruk har sikret bygda en trygg plass i Gudbrandsdalens versjon av utkantkultur. Her har de til og med bedrevet ofring av såvel fe som folk når vinteren er blitt for langdryg. Hvem vet hva som foregår i dag? De slåss i alle fall. Nede på den kinesiske pub-restauranten må vår løytnant også vise at det ikke bare er den lokale torpedoen og doplangeren som kan ta igjen når det gjelder.

Oppe i dalsiden, på den gamle storgården, driver en mann ved navn Iver Tallaksen rundt i sin egen søppel, piggtådstinn av amfetamin og en downer i ny og ne. Igjen er det duket for besynderlig vennskap.

Flukt

Det er mye flukt i Myttings nye bok, nødvendig, feig, storslått og ærlig flukt. Fra ting som kunne blitt annerledes, men ble som de ble og dermed stiller sine krav til de som ble truffet.

Aksel Størmer skulle vært i Afghanistan, men den siste øvelsen kom i veien. Størmers ansvar. Nå er han i Messingdalen i stedet. Iver Tallaksen kunne blitt hva han ville, men ble ved motorsagen og bruket – ja, og så FN-kontingentene til andre steder og land. Til han kom hjem halt og med et hode som ikke ville la ham i fred.

Fortellingens kvalitet

Mytting er en betydelig forteller, dødpunktene i denne fortellingen kan telles på det man måtte ha av utstikkere på venstre hånd – da snakker jeg ikke om dødpunkter i dramatisk forstand; at det på død og liv skal hende noe hele veien. Jeg snakker om nærheten mellom språk, karakterer og historiens egen fremdrift.

Hel ved

Myttings research og inngående kunnskaper – så vel om den isolerte bygdas krakilske ånd og selvtilstrekkelige stemning samt det militæres mangesidige kram, kunne oppleves som krydder, strøssel. I stedet går også disse elementene inn i fortellingens helhet og bidratt til å gjøre dette til en god roman.

Den forherdede er sjanseløs

Skulle imidlertid ingen av disse tingene gjøre inntrykk på en forherdet sjel, må de desperate dialogene mellom barnet Joanna, løytnanten Aksel Størmer og den eks-militære Iver Tallaksen mykne det hardeste skjold.

Romanens premisser

Som alle andre bøker må denne leses på egne premisser. Romanen er god. Jeg har vært tilbakeholden med detaljer; de skal oppleves. Men jeg tar sjansen på dette; det går bra med den vakre Thunderbirden.

1) Klassisk amerikansk bil, opprinnelig toseter, først lansert i 1955. Bør være rød; en av de vakreste bilene amerikansk bilindustri har sluppet fra seg – før den ble ualminnelig stygg og forvokst utover på 60- og 70-tallet. (red. anm) Forsøk på nylansering i 2002 med (følg med!) ”retromoderne” utseende og detaljer.