Nødhjelp til krig

Den erfarne journalisten Bengt Nilsson har reist mye i Afrika og har laget en rekke kritiske reportasjer om svensk bistand. Dette er grunnlaget for boka. Bengt Nilssons utgangspunkt er ikke at Vestens rike land ikke skal hjelpe de fattige i verden. Men han påviser at det ofte går galt når giver og mottaker har ulike mål. Å gi nødhjelp til land som er i krig, fører ofte til at bistandspengene som skulle gått til helse, skole og veier, i stedet blir brukt til krigføring, hevder Nilsson. Og han er ikke alene om å mene dette. En av kildene i boka påstår at 40 prosent av krigsbudsjettene på det afrikanske kontinentet er bistandspenger. Etiopia, Sudan og Uganda er landene som i hovedsak blir brukt for å underbygge hovedpåstanden; at svensk bistand har finansiert krigføring i Afrika.

Vilje til krig

”Sveriges afrikanska krig” er ei debattbok som har ført til diskusjon i Sverige. Men problemstillingene er ikke nye. Likevel er boka viktig, fordi den framstiller en lang tradisjon i svensk bistandspolitikk og påviser systemsvikt i Sida (Sveriges NORAD) som har bidratt til det motsatte av det som er intensjonen med bistand. Ikke nok med det. Nilsson påstår også at det skjer med overlegg: ”Men i många fall känner Sida och UD till att biståndet bekostar krig, utan att ingripa, utan att stoppa pengaöverföringarna.” Sverige har støttet Etiopia siden mellomkrigstida. I løpet av to år på 1980-tallet ga Sverige 220 millioner kroner i katastrofebistand til landet. Ifølge Nilsson valgte svenske myndigheter å lukke øynene for at pengene ble brukt til tvangsdeportasjon av fattige bønder. ”Hur många fattigbönders död som vi därmed har på våra samveten är omöjligt att uppskatta, klart är i alla fall at biståndet blev ett stöd till dergens krigföring.”

Sammen for livet

Krig og nød fører til sult og død. Vi som lever i den rike delen av verden føler en moralsk forpliktelse til å hjelpe. Men de som trenger hjelp er langt unna oss og det er vanskelig å kontrollere hva pengene går til. Det norske bistandsbudsjettet var i fjor på 22 milliarder kroner. Sveriges bistandsbudsjett i 2007 var på 28 milliarder. Hvordan blir pengene brukt? Vet vi nok? Bengt Nilssons intensjon er å vise at mye har gått galt. Vi husker Band Aid og innsamlingsaksjonen til Afrika på midten av 1980-tallet. Popstjernene sang ”Do they know it’s Christmas?” Den handlet om barn som sultet. Bob Geldof og andre popstjerner ville hjelpe. Over en halv milliard kroner ble samlet inn. Men pengene ble ikke bare brukt til å hjelpe folk i nød. I stedet gikk store pengesummer til en intern konflikt i Etiopia som ifølge enkelte eksperter bidro til at 100 tusen mennesker mistet livet.

Norsk Folkehjelp

Fagbevegelsens humanitære hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, blir også brukt som eksempel i boka. Påstandene om at bevegelsen hadde misbrukt nødhjelpspenger og støttet opprørerne SPLA i Sudan, førte til at Utenriksdepartementet stanset utbetalingene på slutten av 1990-tallet. Norske skattebetalere hadde da bidratt med rundt 800 millioner kroner til sørlige Sudan siden 1980-tallet. Men da norske myndigheter dro i nødbremsen, ble det utbetalt flere millioner kroner fra svenske Sida til Norsk Folkehjelp, ifølge Nilsson.

Anklagende tone

Tonen i boka er anklagende. Nilsson er sint. Han har sett mye og legger ikke noe mellom. ”De svenska biståndshandläggare, UD-tjänstemän och politiker borde ha besökt frontlinjen nära Badme och Zalambessa och tittat på de söndersprängda barnliken. Resterna av tioåringar som tvingats ut för at med sina kroppar detonera minor så att soldaterna kunde avancera.” I tillegg tar journalisten leseren med på tur og gir et innblikk i arbeidet som reporter. Nilsson har skrevet ei viktig debattbok. Selv enkelte årstall ikke er korrekte og enkelte påstander kunne vært bedre underbygget, er boka et godt grunnlag for diskusjon også her i landet.

TV-aksjonen

Her i landet har vi det siste året diskutert NRKs årlige TV-aksjon. Professor Terje Tvedt har stilt spørsmål ved at NRKs journalister markedsfører hjelpeorganisasjoner ukritisk under den store innsamlingsaksjonen hver høst. Etter å ha lest Bengt Nilssons ”Sveriges Afrikanska krig”, er det blitt tydelig at det som kan være gode intensjoner, ikke nødvendigvis gir gode resultater. Derfor er den kritiske journalistikken innenfor feltet svært viktig. Det har Bengt Nilsson bidratt til.