NRK Meny

–Sterkt sjåvinistisk tid vi lever i

Musiker, komponist og forfatter Ketil Bjørnstad mener at mannsjåvinismen aldri har vært sterkere enn i dag.

Ketil Bjørnstad er en av Norges mest produktive kunstnere, han er et multitalent, klassisk pianist, jazzmusiker, komponist, med femti plater og ikke minst tretti bøker bak seg. Det er å førti år siden han debuterte som forfatter. Da var han tjue, nå har han rundt seksti. Bokprogrammets Marit Christina Lie m ener hun ser nye spor i hans forfatterskap. (

Ketil Bjørnstad skriver om blant annet mannsrollen i sine bøker. Se Ketil Bjørnstad i Bokprogrammet her.

Artikkelen er flere år gammel.

Siden Ketil Bjørnstad debuterte som forfatter for 40 år siden, har han opp igjennom årene sett det som sitt prosjekt å se kritisk på mannskulturen, og har beskrevet den som en maktkultur og en strebekultur.

Machomenn i omsorgsroller

I begge de to siste av Bjørnstads romaner, kan det imidlertid virke som om det har skjedd noe med hans perspektiv på mannsrollen. I romanen «De udødelige» fra 2011, møter vi den vellykkede legen og familiefaren Thomas Brenner, som har mistet troen på seg selv som mann. I «Verdens ende», som kom ut i høst, blir vi kjent med forlagsdirektøren Aslak Timbereid.

Det kan virke som om Bjørnstad varsler et overraskende nytt perspektiv på mannsrollen. De to mennene i disse bøkene er tilsynelatende ganske utradisjonelle for å være del av Bjørnstads univers av romanfigurer.

– De er jo overraskende sympatiske i forhold til hva jeg har gjort før, sier Ketil Bjørnstad til Bokprogrammet .

Han forteller at det var en lengsel etter å skrive om menn som ikke var så fullstendig klaustrofobisk rammet av det som Bjørnstad selv opplever som problematisk med mannsrollen.

– Jeg ville skape personer som det finnes veldig mange av, som er omsorgspersoner, som har et moralsk ansvar, og som egentlig bærer mye på sine skuldre. I dette lå det også noen bipersoner, som jeg håpet kunne krydre det, og gi et inntrykk av hva man egentlig forholder seg til, sier Bjørnstad.

– Verre en noen gang

– Mener du at mannsrollen er mindre macho i dag enn på 70- og 80-tallet?

– Nei overhodet ikke. Det er verre en noen gang. Jeg synes det utvikler seg i fullstendig feil retning, også gjennom medias dyrking av hva som er viktig. Det er bare å se på hva som er kommentarene etter en viktig fotballkamp. Da syns jeg at man ser veldig mye av den aggresjonen som ikke bare handler om spill og lek, men den handler om noe veldig dypt alvorlig, tror jeg.

Ketil Bjørnstads bok Verdens ende

Ketil Bjørnstads siste bok 'Verdens ende' handler om to foreldre som prøver å finne fotfeste i livet, etter at grunnen er blitt revet bort når datteren dør.

Foto: Aschehoug

Bjørnstads nyeste roman «Verdens ende» handler om to foreldre som prøver å finne fotfeste i livet, etter at grunnen er blitt revet bort. I boken møter vi en forlagsredaktør som følger sin datter til moren, som bor nord i landet.

Under landing i sterk vind, bryter understellet på flymaskinen sammen, og datteren dør senere av skadene hun pådrar seg. Hovedpersonen Aslak Timbereid merker at partneren ikke takler tapet av datteren, og blir stadig mer opptatt av piloten som førte flyet.

– Men hvorfor blir disse to mennene så myke?

– Jeg vet ikke om de egentlig er så myke heller. Han ene (Thomas Brenner) er fastlege, bekymrer seg og vil være en god fastlege, altså være noe for andre. Timbereid er på en måte en person som aldri har følt at han har vært på oversiden av et forhold.

– Kvinner har ikke blitt tøffere

Det er spennende å skrive om mennesker som er litt på undersiden av forholdet, og det er kvinnene som bestemmer mye av premissene i disse to bøkene, mener Bjørnstad.

– Det syns jeg at jeg måtte skrive om, for det er en realitet i mange forhold.

Ketil Bjørnstad tenker at det egentlig ikke har skjedd noen endringer i hans syn på selve mannsrollen, som han mener er ganske fasttømret.

– Min skepsis til veldig mye av det som mannsrollen representerer, er der fortsatt. Men man må jo få lov til å utdype, og så tenker jeg at det kanskje ikke alltid skal være hovedmotivet. Det betyr at jeg ikke på død og liv alltid skal skrive negativt om mannsrollen, sier Bjørnstad.

Bjørnstad mener at kvinnene samtidig ikke har blitt tøffere.

– Nei, det har de vært lenge, helt siden «Villa Europa», sier Bjørnstad om romanen fra 1992.

– Da var det flere kvinner som ble sint på meg, fordi de mente at jeg romantiserte kvinnen, men det var overhodet ikke det som var prosjektet mitt. Det var først og fremst viktig for meg å skrive med dyp skepsis mot det voldelige som ligger i mannskulturen.

Bjørnstad synes at det er bemerkelsesverdig at mange av dagens krimforfattere, er kvinner.

– Er det ikke pussig at i dagens samfunn, hvor 90 prosent – og vel så det – av all volden som utøves i samfunnet, blir begått av menn, er samtidig nesten majoriteten av krimforfatterne kvinner, sier han.

I dette med krimbøker har kvinnene funnet volden, og den er jo harmløs, for da sitter man ved en pc og skriver de frykteligste historier, trekker Bjørnstad frem.

– Det er morsomt å tenke på at mange kvinner er krimforfattere, og bretter ut de mest avskyelige landskap, sier Ketil Bjørnstad.

Hjemme hos Ketil Bjørnstad

Hjemmet hos Ketil Bjørnstad rommer både flygelet i forgrunnen og skrivestue, hvor Ketil Bjørnstad forfatter sine bøker.

Foto: Bokprogrammet / NRK

Se hele programmet om Ketil Bjørnstad i NRK2 direkte kl. 21.30, eller se Bokprogrammet i Nett-TV .