Hopp til innhold

Lyden av noen som dør

Brynjulf Jung Tjønn imponerte med debutromanen "Eg kom for å elske" i 2002, då han var 22 år gammal. Denne andre boka visar at han er i ferd med å bli ein stor forfattar.

Forfatteren Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane og arbeider som journalist. 'Lyden av noen som dør' er hans andre bok.

Foto: Thomas Brun

I debutromanen skreiv han suverent og nedtona om familiekriser og kjensler så innestengde at det verka heilt naturleg for ein av personane å leggje handa si på den glovarme grillen. I bok nummer to ber allereie tittelen bod om at det kan vere kriser i vente her også.

Døden er eit dunk

"Lyden av noen som dør" er eit dunk. Det var i alle fall lyden av mors død då ho brått datt saman på golvet, karakteristisk nok ved komfyren der ho stod store deler av livet. Andre dødsfall kan ha andre lydar, men her gjeld det å ikkje føregripe, for dette er ein roman som porsjonerer nøye ut informasjon litt etter litt.

I starten er det Clemence på 18 år og far hans. Etter at mor døydde utan forvarsel, klappar far saman og livet på garden der dei bur går i stå. Samtalen også. Det blir gjerne at dei står og ser på kvarandre. Dei står på kjøkenet, og Clemence ser far sin:

Brynjulf Jung Tjønn: Lyden av noen som dør. Cappelen 2008

Brynjulf Jung Tjønn: 'Lyden av noen som dør'. Cappelen 2008

Foto: Cappelen Damm

”Ein kraftig bondekar med altfor stor mage, tronge blodårer etter ei overvekt av mette feitt-måltider, og digre arbeidshender, fulle av arr og vorter, rue som grovt sandpapir. Frå fars hender flytter eg blikket til mi bandasjerte venstre hand. Eg tenker på mor som døde. Far står ved kjøkkenbordet, ser på meg, men seier framleis ingen ting. Det har gått omtrent to månader sidan eg øydela handa, rett etter mors død, rett før eg pakka sekken, slutta på skulen begynte å arbeide fulltid på bensinstasjonen til Werner.” (s 12)

Fleire sanningar

To menn som sørgjer, kvar på sin måte. Far sluttar å ete og den kraftige bondekroppen skrumpar inn, Clemence vil ikkje gå på skulen. Så langt er alt forståeleg. Men gradvis skrur det seg til: små informasjonar legg seg oppå, små nyansar vert justert, og langsamt dukkar det opp eit anna bilde eller rettare: andre bilde. Og når det finst ulike versjonar, rokkar forfattaren ved tilliten han har bygd opp i lesaren. Vi må stadig vurdere og revurdere kva det er som kan ha skjedd. I somme saker er det ikkje så avgjerande. Om farfar drukna eller datt ned frå eit fjell er ikkje så ekstremt viktig for historia, men det er naturlegvis merkeleg at familien har såpass ulike versjonar av ei hending som ikkje kan vere altfor fjern i tid. I andre saker som dukkar opp er det vesentleg meir akutt å vite kva som eigentleg skjedde, eller sagt på ein annan måte: kven som gjorde kva.

Velkomponert

Brynjulf Jung Tjønn er uvanleg dyktig til å komponere ein tekst. Den truleg ikkje heilt pålitelege forteljaren Clemence får røpe sider ved seg sjølv indirekte, gjennom måten han assosierer på. Saman med den gradvise utleveringa av informasjon, og det nøkterne språket som også dei mest drastiske versjonane er skildra i, gir dette assosiasjonar til Carl Frode Tillers ”Skråninga” og Oddmund Hagens ”Flukt”, som begge inneheld etsande sjølvportrett av hardt prøvde unge menn.

Vi er inne i dette uhyggelege grenselandet der eit mareritt kan vise seg å vere eit brotsverk, der offeret kan bli bøddel og der den daglegdagse replikken kan dekkje over unemnelege brotsverk. I dette grenselandet finst mykje av den store litteraturen, og med denne andre boka er Tjønn i ferd med å bli ein stor forfattar.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober