Mobbing er det første tydelige temaet i Agnar Lirhus' roman. Naturvern det neste. To alvorlige livs-utfordringer kobles sammen. Det er fint gjort og klokt tenkt; noen ganger er det virkningsfullt å sette ting i perspektiv.
Dramatisk mobbing
Mathilde er 14 år. Hun bruker størsteparten av dagene på dataspill. I en virtuell eventyrverden er hun sterk. Der har hun en venn i kampen mot de onde kreftene.
I det virkelige livet er hun utsatt for de onde. Det er klassevenninnene, som sender hetsende og truende meldinger. Mobbingen skyldes først og fremst, tror Mathilde, hennes afrikanske utseende.
Mathilde blir slått og trakassert. En dag kommer meldingen «I kveld skal du dø».
Det er bare så vidt Mathilde overlever. Jentene dytter henne ut i elven, som er frådende og kald. Mathilde havner på sykehuset. Jentene premieres med medalje av rektor, de har etter sigende reddet Mathildes liv.
De voksne ser en annen vei
De voksne er det store problemet i denne ungdomsromanen. De ser at jentene mobber, men de gjør ikke noe med det. Ikke kontaktlæreren, og ikke rektor, som bare er opptatt av skolens renommé. Heller ikke Mamma skjønner noe, hun har stadig nye kjærester og har ellers nok med seg selv.
Hvordan kan man ta vare på miljøet når man ikke tar vare på hverandre, tenker Mathilde.
Det er åpenbart bra med en ungdomsbok der makten ligger hos ungdommene selv. «Skal man forandre verden, nytter det ikke å stole på de voksne» er en tanke som manifesterer seg i romanen. Jeg mener det blir for enkelt å fremstille alle de voksne som dumme eller ryggesløse, og «unnskylde» mobberne med at de selv er sviktet av sine egne voksne.
Når den eneste læreren som virkelig har sett Mahilde, naturfaglæreren som er opptatt av naturvern, plutselig blir Mammas nye kjæreste, føles det søkt med tanke på virkeligheten, og for opplagt innenfor bokens eget univers.
Kill your darlings!
Agnar Lirhus' fortelling er spennende. Mathildes ungjente-stemme er passelig livstrett, redd, forurettet og innimellom også lykkelig til at hun oppleves som en virkelig tenåring. Tittelen «Ellers er jeg ikke noe menneske» spiller på Astrid Lindgrens udødelige «Brødrene Løvehjerte», der storebror Jonatan forklarer Kavring at det er enkelte ting i livet som må gjøres, selv om de er farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
Mathilde bestemmer seg for å kjempe, mot mobberne, for en bedre verden. Håpløshet vendes til mot og mestring. Det gir energi!
Jeg liker Lirhus' sterke engasjement. Likevel tror jeg boken hadde rammet enda hardere om forfatteren hadde spart aldri så lite på kruttet.
Passer for deg som:
- vil gjøre verden til et (enda) bedre sted
Flere anmeldelser fra NRK
En ny miljøbevissthet er på full fart inn i barnebøkene. Agnar Lirhus skriver økolitteratur for både barn og voksne.
At jenter kan, vil og får det til understrekes i Gyldendals nye serie om oppsiktsvekkende kvinner. Den er myntet på 3- til 6-åringer. Det er aldri for tidlig å få gode forbilder!
Nicolai Houm skriver underholdende om Vilde, som har far i fengsel. Farlig blir det aldri, til det er komposisjonen for tradisjonell.
