”Hva skjer i Norge? Klar tale fra en vettskremt bestemor” er tittelen på boka til Tove Steinbo. Hun mener landet er vannstyrt av svake politikere. Hennes beretning er en forfallshistorie om politikere som bryter løfter, om velferdstilbud som ikke fungerer, om urettferdighet og sløsing med fellesskapets penger.
Ble oppfordret til å skrive
'Hva skjer i Norge?' av Tove Steinbo.
Hun ble oppfordret til å skrive bok etter at hun skrev et debattinnlegg i Aftenposten. Statsminister Jens Stoltenberg hadde skrevet et innlegg der han mente at det er urettferdig å beskylde politikerne for å være kortsiktige og populistiske.
Tove Steinbo svarte med ei liste over saker som hun mente viste at politikerforakten er velbegrunnet og saklig. Og boka hennes på 300 sider er blitt ei fryktelig lang liste med saker og forhold som hun kritiserer.
Vil ha et regjeringsskifte
Kapitlene handler om blant annet helse, vei, miljø, byråkrati, bistand, integrering og politi og røvere: ”Jeg kan ikke forså hvorfor det er viktigere å bistå lovbryterne enn ofrene. For meg er det helt ubegripelig at fengslene flyter over av narkotika og våpen. Det må da bety at det ikke er nok ansatte i fengslene, og at kontrollen er for dårlig?”
Teksten er til tider appellerende. Hun henvender seg direkte til politikerne med setninger som: ”Husk dere politikere er ikke til for partipolitikken eller for å mele deres egen kake.” Steinbo skriver med temperament og sakene hun tar opp er relevante. Den sittende regjeringa får mye juling og det er ikke tvil om at Steinbo vil ha et regjeringsskifte, selv om hun ikke støtter ett konkret parti.
Svakhet
Metoden i boka er å vise til avisoppslag i løpet av det siste året. De fleste referansene er hentet fra Aftenposten, VG og Dagbladet. På den måten blir det en gjennomgang av det siste årets politiske diskusjoner her i landet med Tove Steinbos kommentarer.
Dette er også bokas svakhet. Hun forteller hva som har skjedd og hekter på sin kommentar. Mange av sakene husker jeg som leser og kritikken har i mange av tilfellene vært tydelig artikulert tidligere. Dermed blir det etter hvert kjedelig og forutsigbart.
Likevel kan boka være nyttig lesning for politikerne som skal ut i valgkamp. For det er mange som Tove Steinbo: Samfunnsengasjerte borgere som krever at politikerne snakker forståelig og sant når de skal ut og skaffe velgere.
